Romsonden Spirit
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Spirit (opphavleg MER-A (Mars Exploration Rover - A)) var den fyrste av dei to robotiske romkøyretøya i Mars Exploration Rover-prosjektet. Han landa utan problem på Mars den 4. januar 2004 klokka 05:35 norsk tid i Gusev-krateret, tre veker før tvillingsonden Opportunity landa på motsett side av planeten.
Spirit sende dei siste signala attende til jorda 22. mars 2010, då vetteren hadde byrja å setja inn og den tilgjengelege solenergien minka. Roveren hadde då vore operativ i over seks år, medan den planlagde levetida låg på tre månader. NASA melde offisielt at Spirit-prosjektet var over 25. mai 2011 etter at ein ikkje lukkast i å koma i kontakt med Spirit då våren kom. [1]
Fargepanorama i nær-ekte fargar som viser åsformasjonane namnsett til minne om Apollo 1-astronautane. Forsenkinga «Sleepy Hollow» ligg midt på biletet. Dei mørke felta er avtrykk etter luftputene som sikra ei mjuk landing på Mars.
Steinformasjonar nær toppen av «Husband Hill», den høgste av åstoppane i Columbia Hills.
Bakgrunnsstoff [endre]
Kjelder [endre]
|
|
||
|---|---|---|
| Passeringar | Mariner 4 • 6 • 7 • Mars 4 • Rosetta • Dawn | |
| Banesondar | Mariner 9 • Mars 2 • 3 • 5 • 6 • Viking 1 • 2 • Phobos 2 • Mars Global Surveyor • 2001 Mars Odyssey • Mars Express • Mars Reconnaissance Orbiter • Fobos-Grunt og Yinghuo-1 (2009) | |
| Landarar / Robotiske romkøyretøy | Mars 3 • Viking 1 • 2 • Mars Pathfinder • Spirit • Opportunity • Phoenix • Curiosity | |
| Framtidige ferder | MAVEB (2013) • ExoMars (2016) • Astrobiology Field Laboratory (2016) • Mars sample return mission (2018) | |
| Sjå òg | Mars • Utforsking • Kolonisering • Mislykka marssondar | |
| Utheva og skrå skrift viser til aktive ferder | ||