Sophie Scholl

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.
Sophie Scholl på eit tysk frimerke

Sophia Magdalena «Sophie» Scholl (9. mai 192122. februar 1943) var ei tysk jente frå Forchtenberg som var student og medlem av Den kvite rosa, ei kristen opposisjonell gruppe som engasjerte seg mot det nasjonalsosialistiske regimet ved å dele ut regimekritiske pamflettar. Ho blei dømd til døden for landsforræderisk fiendestøtte, førebuing til høgforræderi og undergraving av stridsevna, og avretta med giljotin 22 år gammal.

Liv[endre | endre wikiteksten]

Sophie Scholl var dotter av Magdalena (1881-1958) og Robert Scholl (1891-1973). Mora var diakonissesøster og faren var ein jurist og liberalar som var borgarmeister i Forchtenberg og seinare blei overborgarmeister i Ulm. Ho hadde fire søsken, og heimen var kristeleg-humanistisk prega. Familien Scholl var protestantisk

Sophie Scholl trudde først på nasjonalsosialistenes samfunnsideal, og blei medlem av Bund Deutscher Mädel som tolvåring. Ho blei eit leiande medlem av ungjenteorganisasjonen i BDM. Entusiasmen i starten gjekk gradvis over til kritikk, ettersom ho blei klar over dei regimekritiske politiske meiningane til far hennar, venar, og også nokon av lærarane. Den politiske haldninga blei etterkvart eit viktig kriterium for val av vener.

I 1940 påbegynte ho eit studium til barnepleiar, og håpa dermed å unngå riksarbeidstenesta som var eit krav for å studere ved universitetet. Dette viste seg likevel å være feil. Ho blei tvangsutskrevet til riksarbeidstjeneste og fekk forlenga tjenesta med krigshjelptjeneste. Hennar opplevelsar og inntrykk forsterka avvisninga av det nasjonalsosialistiske regimet. I mai 1942 begynte ho å studere biologi og filosofi ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München. I sommerferien same år måtte ho gjere arbeidsteneste ved jernverket i Ulm. I den same tida sat faren hennar i fengsel på grunn av ein kritisk kommentar mot Hitler til ein medarbeider. Broren hennar hadde opphavleg forsøkt å halde henne utanfor Den kvite rosas arbeid, men ho insisterte på å delta. I starten av sommaren deltok også Sophie i produksjonen av Den kvite rosas pamflettar, samt distribusjonen av desse. Ho blei arrestert 18. februar 1943, mens ho delte ut den sjette pamfletten på universitetet i München. Ho og bror hennar blei oppdaga av vaktmeistaren, og innbragt til Gestapo i München, der Sophie Scholl blei forhøyrt av kriminaloversekretær Robert Mohr. Ho benekta først alt, men etter at broren tilstod valde ho også å tilstå. Ho og broren forsøkte da å påta seg heile ansvaret og beskytte venane. Den 22. februar 1943 blei Sophie, broren Hans og venen Christoph Probst dømd til døden av Folkedomstolen. Domstolens beryktede president Roland Freisler var komen fra Berlin til München for å leie rettssaka. Nokon timar etter domsavsigelsa blei ho avretta med giljotin i fengselet München-Stadelheim av skarpretter Johann Reichhart under oppsyn av leiaren for avrettingsavdelinga ved landretten i München, førstestatsadvokat Walter Roemer. Tilstede ved avrettinga var også Roemers assistent, ein prest, ein lege og tre skarpretterassistenter. Ho er begrava på gravlunda Am Perlacher Forst like ved sida av.

Sophie Scholl er portrettert i tre filmar. Lena Stolze spelte Sophie Scholl både i Michael Verhoevens film Die weiße Rose og Percy Adlons film Fünf letzte Tage, begge fra 1981. I februar 2005 kom filmen Sophie Scholl – Die letzten Tage ut, der Julia Jentsch spelar Scholl. Den siste filmen er basert på avskriftane fra forhøyra av henne og grundig forsking, og er svært historisk korrekt og detaljtru.

I 2003 blei ei byste av Sophie Scholl innvia i Walhalla-tempelet.

Hans og Sophie Scholl var lenge dei einaste ikkje-kommunistiske opposisjonelle under nazitida som blei offentleg heidra av myndigheitene i DDR

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Sophie Scholl