Vitskap i 1902
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Vitskap i 1902 |
| vitskapsår |
| 1900 | 1901 | 1902 | 1903 | 1904 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teikneseriar | Teater | TV | |
| Samfunnsvitskap og samfunn Aviser | Konfliktar | Krigar | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitskap Polarhistorie | Meteorologi | vitskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | USA |
Vitskapsåret 1902 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1902.
Innhaldsliste |
Hendingar [endre]
Fysikk [endre]
- Philipp Lenard observerte at den maksimale energien som vert danna ved den fotoelektriske effekten er uavhengig av intensiteten, men avhengig av frekvensen.
- Theodor Svedberg foreslo at den brownsk rørsla vert skapt av variasjon i mengda treff av molekyl.
Kjemi [endre]
- August Verneuil utvikla ein prosess for å framstille syntetiske rubinar.
Luftfart [endre]
- Det vart rapportert at Lyman Gilmore som første menneske hadde floge ved hjelp av ei kraftkjelde (eit dampmaskinsdrive glidefly).
Meteorologi [endre]
- Joseph Maria Pernter erklærte at den såkalla haglskytinga er verknadslaus.
- Jula - Ein orkan herja i Skåne i Sverige.
Prisvinnarar [endre]
- Copleymedaljen: Joseph Lister
- Darwinmedaljen: Francis Galton
- De Morgan-medaljen: Alfred George Greenhill
- Lyellmedaljen: Antonín Frič og Richard Lydekker
- Nobelprisen:
- Wollastonmedaljen: Friedrich Schmidt
Fødde [endre]
- 10. februar - Walter Houser Brattain , fysikar
- 8. august - Paul Dirac, fysikar
Døde [endre]
- 12. april - Alfred Cornu, fysikar
- 5. september - Rudolf Virchow, patolog og biolog
- 22. desember - Richard von Krafft-Ebing - sexolog