Året utan sommar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Utviklinga til den globale middeltemperaturen dei siste tusen åra. Ein kan sjå eit kraftig fall like etter 1800.

Året utan sommar var 1816, då ein uvanleg kald sommar førte til at avlingane vart øydelagde i Nord-Europa, det nordaustlege USA og det austlege Canada.[1][2] Historikaren John D. Post har kalla dette «den siste store sjølvbergingskrisa i den vestlege verda».[3]

Dei fleste forskarane meiner det klimatiske avviket kom av historisk låg solaktivitet i kombinasjon med ein vulkanvinter. Vulkanvinteren kom av fleire store vulkanutbrot frå Tambora i 1815, det største kjende utbrotet på over 1600 år.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Skilnaden på sommartemperaturar i Europa i høve til normalen frå 1971-2000.

Dei uvanlege klimaavvika i 1816 hadde størst effekt i Nord-Europa, det nordaustlege USA og det austlege Canada. I desse områda er seinvåren og sommaren relativt stabile. Temperaturane stig og kjem sjeldan under 5 °C. Snø om sommaren er ekstremt sjeldan, sjølv om ein stundom kan ha noko snøfall i mai.

I mai 1816,[4] tok frosten livet av dei fleste avlingane som hadde vorte sette i jorda. I juni råka to omfattande snøstormar Aust-Canada og New England og mange miste som følgje av dette livet. Det vart målt nesten 30 cm snø i Quebec by tidleg i juni, og avlingane vart øydelagde. Resultatet var omfattande feilernæring, svolt, epidemiar, og aukande dødelegheit, kort sagt hungersnaud.

I juli og august var det is på elvar og innsjøar så langt sør som Pennsylvania. Kraftige og raske temperatursvingingar var vanlege, og stundom svinga temperaturane 35 °C til nær null i løpet av timar. Sjølv om bøndene sør for New England klarte å dyrke noko mais og korn, steig prisane dramatisk. Prisen på havre vart til dømes nesten 8 gonger høgare, og havre er nødvendig for ein økonomi der hestar er det viktigaste transportmiddelet.

I Kina tok det kalde vêret livet av tre, risavlingar og sjølv vassbøflar, særleg i Nord-Kina. Flaumar øydela mange av dei gjenverande avlingane. Tambora-utbrotet forstyrra monsunen i Kina, og førte til kraftige flaumar i Yangtzedalen i 1816. I India kom monsunen seinare enn vanleg og førte til kraftig regn som spreidde kolera frå eit område nær Ganges i Bengal og så langt som til Moskva.[5]

Effektane var omfattande og varte ut året og gjennom den påfølgjande vinteren. I det austlege Sveits var somrane i 1816 og 1817 så kjølige at det danna seg ei isdemning nedanfor Giétrobreen høgt i Val de Bagnes. Trass i forsøk på å drenere den veksande innsjøen bak demninga, kollapsa isdemninga med katastrofale følgjer i juni 1818.[6]

Årsaker[endre | endre wikiteksten]

Generelt meiner ein at årsaka til avvika kom av vulkanutbrotet til Tambora 5. til 15. april 1815.[7][8] Tambora ligg på øya Sumbawa i Indonesia (då ein del av Nederlandsk Austindia). Utbrotet hadde ein vulkaneksplosivitetsindeks på 7, som er eit kolossalt stort utbrot med store mengder vulkansk støv kasta opp i den øvre atmosfæren. Det var det største utbrotet sidan Hatepe-utbrotet om lag 1600 år tidlegare i 180 e.Kr. At utbrotet skjedde medan sola hadde uvanleg låg aktivitet, Dalton-minimumet, var truleg òg ei medverkande årsak.

Andre store vulkanutbrot (med vulkaneksplosivitetsindeks på minst 4) i same tidsrom er:

Desse andre utbrota hadde alt bygd opp store mengder atmosfærisk støv. Dei store mengdene atmosfærisk støv svekka solinnstrålinga i atmosfæren, og dermed fall temperaturen globalt.

Effektar[endre | endre wikiteksten]

På grunn av fleire påfølgjande vulkanutbrot hadde avlingane i dei nemnte områda vore dårlege i fleire år. Europa prøvde framleis å kome til hektene att etter napoleonskrigane og vart råka av matmangel. Mangelen på mat førte til opprør i Storbritannia og Frankrike, og kornlagra vart plyndra. Kraftige uvêr, uvanleg store nedbørsmengder med påfølgjande flaum i dei store elvane i Europa (inkludert Rhinen), har truleg òg opphav i vulkanvinteren. Det same var frosten som kom i august 1816. Ein stor tyfusepidemi råka Irland i perioden 1816-1819, framskunda av matmangelen under året utan sommar. Det er estimert at rundt 100 000 irar mista livet i denne perioden. Ein BBC-dokumentar om hendinga meinte at dødelegheita desse åra var det dobbelte av det som var vanleg på denne tida.

I USA meiner historikarar at året utan sommar førte til at mange flytta vestover og slo seg ned i det vestlege og sentrale New York og den amerikanske Midtvesten.

Kulturell innverknad[endre | endre wikiteksten]

Solnedgang i Hong Kong i 1992 etter utbrotet til Pinatubo.
Chichester Canal circa 1828 av J.M.W. Turner

Det høge oskenivået i atmosfæren førte til uvanleg spektakulære solnedgangar i denne perioden, noko som mange kunstnarar målte. Liknande fenomen skjedde etter Krakatoa-utbrotet i 1883 og i 1991 etter Pinatubo.

Mangelen på havre til å mate hestane med, kan ha inspirert den tyske oppfinnaren Karl Drais til å forske på nye hestelause transportmetodar og finne opp dresin og velosiped. Dette var føregjengaren til den moderne sykkelen og eit steg mot meir mekaniserte fargreier.[9]

Dei feila avlingane i året utan sommar, tvinga familien Joseph Smith til å flytte frå Sharon i Vermont til Palmyra i New York [10], noko som førte til ei rekkje hendingar som enda med at Mormonarboka vart gjeven ut og Jesu Kristi kyrkje av siste dagars heilage vart oppretta.[11]

I juli 1816 førte kraftig nedbør til at Mary Shelley, John William Polidori og venene deira måtte halda seg innandørs det meste av ferien deira i Sveits. Dei valde då å halde ein konkurranse om kven som kunne skrive den skumlaste historia. Shelley byrja då på romanen Frankenstein og Polidori skreiv The Vampyre, eit av utgangspunkta for dei moderne vampyrane.[12] Året utan sommar inspirerte òg Lord Byron til å skrive Darkness i 1816.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen bygger på «Year Without a Summer» frå Wikipedia på engelsk, den 23. desember 2009.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
    • BBC Timewatch documentary: Year Without Summer, Cicada Films (BBC2, 27. mai 2005)
    • Willie Soon and Steven H.Yaskell:Year without a Summer, Vol. 32, # 3 May / June, Mercury (Astronomical Society of the Pacific) 2003
    • Hans-Erhard Lessing: Automobilitaet: Karl Drais und die unglaublichen Anfaenge, Leipzig 2003
    • Henry & Elizabeth Stommel: Volcano Weather: The Story of 1816, the Year without a Summer, Seven Seas Press, Newport RI 1983 ISBN 0-915160-71-4
    • The Story of the Year of Cold, by Dozier, Lou Zerr Press, 2009

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]