Sulam

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sulam
סוּלַם, سولم
landsby
Sulam, sett frå Nabi Dahi
Land  Israel
Distrikt Nord distrikt
Kommune Bustan al-Marj
Koordinatar 32°36′20.28″N 35°20′3.50″E / 32.6056333°N 35.3343056°E / 32.6056333; 35.3343056
Folketal 2 500  (2007)
Kart
Sulam
32°36′20″N 35°20′04″E / 32.605633333333°N 35.334305555556°E / 32.605633333333; 35.334305555556
Wikimedia Commons: Sulam

Sulam (arabisk سولم, hebraisk סוּלַם)[1] er ein arabisk landsby nordaust i Israel. I antikken vart han kalla Shunama og Sjunem, og vart først nemnt i Amarnabreva på 1300-talet fvt. Arkeologiske utgravingar i landsbyen syner at han har vore busett sidan bronsealderen. Han ligg nær Afula og høyrer til Bustan al-Marj regionale kommune. I 2007 var folketalet 2 500.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Landsbyen Sulam, frå «Picturesque Palestina,» 1880-åra[2]

I Amarnabreva frå 1300-talet fvt., som var nokre leirtavler skrivne med kileskriftakkadisk, var landsbyen ført opp med namnet Shunama, som vart erobra av den kanaanittiske krigsherren Lab'ayu saman med fleire andre byar i Dothandalen og sørlege Jezreeldalen.[3] Sulam er òg identifisert som den bibelske landsbyen Sjunem, som er sagt å høyre til Jissakar-stamma og staden der filistrane slo leir før det siste slaget til Saul,[4][5] og fødebyen til Abisjag, konkubina til kong David i 1. Kongebok 1:1.

Landsbyen er nemnd som Sulem på 300-talet evt., som Onomasticon av Eusebius og av Jerome, og begge desse skriv at han ligg 5 romerske mil frå Tabor.[5] Landsbyen vart av krossfararane (1100-talet) kalla Suna.[6]

Under osmansk styre var Sulam oppført i osmanske skattelister frå 1596 som ein del av Jinin nahiya i Lajjun liwa. Han hadde eit folketal på 26 muslimske familiar.[7] Edward Robinson og Eli Smith, som vitja landsbyen midt på 1800-talet, skildra han som «liten og skitten» og innbyggjarane som «siviliserte og venlege.»[5]

The Survey of Western Palestine (1881) skildra Sulam som «ein stor landsby i fjellsida nær foten av Jebel ed Duhy.» Dei skreiv vidare at delar av landsbyen var bygde av stein, og at det i vest låg skuggefulle hagar med sitrontre. Ei fleirårig kjelde i vest gav vatn til cisterner slik at landsbyen hadde god tilgang til ferskvatn.[6]

Under Palestinamandatet og folketeljinga i 1931 var det 85 busette hus i Sulam med eit folketal på 328 muslimar.[8]

Det er gjort mange arkeologiske utgravingar i og rundt landsbyen med funn frå dei tidlegare periodane.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Palmer, 1881, s.167
  2. Wilson, 1881, 1884, s.31
  3. Goren et al., 2004, s. 262.
  4. Yoram Tsafrir, Leah Di Segni and Judith Green (1994). Tabula Imperii romerski: Judea, Palaestina. Jerusalem: Israel Academy of Sciences and Humanities. s. 236. 
  5. 5,0 5,1 5,2 Robinson and Smith, 1860, s. 324-325.
  6. 6,0 6,1 Conder og Kitchener, 1882, s. 87
  7. Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 161.
  8. Mills, 1932, s. 76

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]