U

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
U


Bruk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Typealfabet
OpphavsspråkLatin
Fonetisk bruk[u]
[w]
[ʉ]
[y]
[ʏ]
[h]
[ʊ]
[]
[ɨː]
[ʌ]
[ɛ]
/j/
UnicodeU+0055, U+0075
Plass i alfabetet
Talverdi: 21
Historie
Utvikling
Tidsperiode1386 til no
Etterkomarar • W
 •
 •
 •
 •
SlektningarF
W
Ѵ
У
Ў
Ұ
Ү
ו
و
ܘ

וּ
וֹ

𐎆
𐡅



Anna
Vanleg tilknytte bokstavaru(x), qu
Tilknytte tal21
SkriveretningVenstre til høgre

Bokstaven U (u) er den 21. bokstaven i det latinske alfabetet og eigentleg same bokstav som Y (ypsilon) i det greske alfabetet, der denne opphavleg hadde lydverdien u. Då grekarane i staden uttalte han y, skreiv dei ου for å vise til u-lyden. Etruskarane, og etter dei romarane, overtok bokstaven med forma V. Den avrunda forma U er berre ein seinare skriftvariant av den same bokstaven. Først frå 1500-talet av vart det vanleg å skilje mellom u og v i latinsk rettskriving. I gotisk skrift er n og u lik kvarandre, og for å lette lesinga sette ein frå 1400-talet av ofte ein liten boge over u-en. I runealfabetet er bokstaven andre rune i første ætt.

U vert på norsk norsk og svensk uttalt lenger framme og er trongare enn den såkalla «europeiske» u-en.

U kan stå for[endre | endre wikiteksten]

u kan stå for[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«U – bokstav» i Store norske leksikon, snl.no.

Alfabetet
A B C D E
F G H I J
K L M N O
P Q R S T
U V W X Y
Z Æ Ø Å