Carlo Francesco Pollarolo

Carlo Francesco Pollarolo
Fødd	1653
Fødestad	Brescia
Død	7. februar 1723 (69 år)
Dødsstad	Venezia
Opphav	Republikken Venezia
Sjanger	opera
Instrument	orgel
Verka som	komponist, organist

Carlo Francesco Pollarolo (kring 1653–7. februar 1723) var ein italiensk organist og komponist, hovudsakleg av operaer, men også mange oratorium. Den operatiske stilen hans er prega av utviklinga av ariar med orkesterfølgje, og syner ein inspirasjon frå den franske operaen i samtida, som uttrykt av Jean-Baptiste Lully.

Liv og virke

Bakgrunn

Ein har lite kunnskap om oppveksten og musikkutdanninga til Pollarolo, men sannsynlegvis fekk han undervising av faren Orazio Pollarolo (død 1676), som var organist ved domkyrkja i Brescia. Domkapellmesteren Pietro Pelli kan også ha bidrege med undervisning.

Karriere

Frå 1676 kan ein spora Pollarolo som domorganist, og som organist ved fleire andre kyrkjer i Brescia. 26. november 1674 gifta han seg med Angela Maria Alliati i kyrkja SS. Nazaro e Celso. Den yngste sonen, Antonio Pollarolo, blei organist og operakomponist som faren.

I 1689 flytta Pollarolo og familien til Venezia. Året etter blei han utnemnd til organist ved Markusdomen, og to år seinare fekk han posten som visekapellmeister. Frå 1691 blei operaer av Pollarolo uroppførte ved det største operahuset i byen, San Giovanni Crisostomo (dagens Teatro Malibran), Sant'Angelo, Teatro San Cassiano og San Fantin. I 1694 søkte han stillinga som maestro di cappella ved Markuskyrkja, men tapte med éi stemme for Antonio Biffi. Litt seinare overtok sonen Antonio posten som visekapellmeister, og Pollarolo konsentrerte seg meir om å skriva operaer. Frå 1696 til han døydde i 1722 var han maestro di coro ved Ospedale degl'Incurabili, ein av dei fire velrenommerte musikkskulane i Venezia, og skrev tolv oratorium for dei.

Pollarolo skreiv i alt 85 operaer, og dessutan mange oratorium, orgelsonatar, fugar og kyrkjelege ariar og kantatar. I samtida hans blei operaene oppført i Italia, Tyskland og Austerrike med stor suksess.

Operaer

• Venere travestita (dramma per musica, libretto av Giovanni Battista Bottalino, 1678, Brescia)
• Il Roderico (dramma per musica, libretto av Giovanni Battista Bottalino, 1684, Brescia)
• I delirii per amore (dramma per musica, libretto av Francesco Miliati, 1685, Brescia)
• Il demone amante, overo Giugurta (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1685, Venezia)
• Il Licurgo, overo Il cieco d'acuta vista (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1686, Venezia)
• La costanza gelosa negl'amori di Cefalo Procri (dramma per musica, 1688, Verona)
• Antonino e Pompeiano (dramma per musica, libretto av Giacomo Francesco Bussani, 1689, Brescia; omarbeidelse av et stykke med samme navn av Antonio Sartorio)
• Alboino in Italia (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1691, Venezia)
• Il moto delle stelle osservato da Cupido (serenata, 1691, Padova)
• La pace fra Tolomeo e Seleuco (dramma per musica, libretto av Adriano Morselli, based on Rodogune av Pierre Corneille, 1691, Venezia)
• Onorio in Roma (dramma per musica, libretto av Giovanni Matteo Giannini, based on Stilichon av Pierre Corneille, 1692, Venezia)
• Marc'Antonio (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1692, Genoa)
• Iole, regina di Napoli (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1692, Venezia)
• L'Ibraim sultano (dramma per musica, libretto av Adriano Morselli, basert på Bajazet av Jean Racine, 1692, Venezia)
• La forza della virtù (dramma per musica, libretto av Domenico David, basert på Storia di Spagna av Rogatis, 1693, Venezia; ripreso anche come Creonte tiranno di Tebe, 1699, Napoli)
• Gl'avvenimenti d'Erminia e di Clorinda (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, basert på Gerusalemme liberata av Torquato Tasso, 1693, Venezia)
• Amage, regina de' Sarmati (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1693, Venezia)
• Ottone (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1694, Venezia)
• La schiavitù fortunata (dramma per musica, libretto av Fulgenzio Maria Gualazzi, 1694, Venezia)
• Irene (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1694, Venezia)
• Alfonso primo (dramma per musica, etter Rogatis, 1694, Venezia)
• La Santa Genuinda, overo L'innocenza difesa dall'inganno (3. akt) (dramma sacro per musica, libretto av Pietro Ottoboni, basert på Santi di Fiandra av Molano, 1694, Roma; i samarbeid med Giovanni Lorenzo Lulier (1. akt) og Alessandro Scarlatti (2. akt))
• Il pastore d'Anfriso (tragedia pastorale, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, basert på Georgiche av Virgilio, 1695, Venezia)
• La Falsirena (dramma per musica, libretto av Rinaldo Calli, 1695, Ferrara)
• La Rosimonda (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1695, Venezia)
• Ercole in cielo (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1696, Venezia)
• Almansore in Alimena (dramma per musica, libretto av Giovanni Matteo Giannini, 1696, Reggio Emilia)
• Gli inganni felici (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, etter Erodoto, 1696, Venezia)
• Amor e dovere (dramma per musica, libretto av Domenico David, 1696, Venezia)
• Tito Manlio (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1696, Firenze)
• I reggi equivoci (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1697, Venezia)
• La forza d'amore (dramma per musica, libretto av Lorenzo Burlini, 1697, Venezia)
• L'Oreste in Sparta (dramma per musica, libretto av Pompeo Luchesi, 1697, Reggio Emilia)
• Circe abbandonata da Ulisse (dramma per musica, libretto av Aurelio Aureli, 1697, Venezia)
• La clemenza d'Augusto (2. akt) (dramma per musica, libretto av Carlo Sigismondo Caprese, 1697, Roma; i samarbeid med Severo De Luca (1. akt) og Giovanni Bononcini (3. akt))
• Marzio Coriolano (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1698, Venezia)
• L'enigma disciolto (favola pastorale, libretto av Giovanni Battista Neri, 1698, Reggio Emilia; ripresa come Gli amici rivali, 1705, Venezia)
• L'Ulisse sconosciuto in Itaca (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1698, Reggio Emilia)
• Il Faramondo (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, etter Calprende. 1698, Venezia)
• Il ripudio d'Ottavia (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1699, Venezia)
• L'oracolo in sogno (3. akt) (dramma per musica, libretto av Francesco Silvani, 1699, Mantova; i samarbeid med Antonio Caldara (1. akt) oge Antonio Quintavalle (2. akt))
• Lucio Vero (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, 1699, Venezia)
• Il giudizio di Paride (intermezzo, 1699, Venezia)
• Il colore fa' la regina (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1700, Venezia)
• Il delirio comune per l'incostanza dei genii (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1700, Venezia)
• L'inganno di Chirone (melodramma, libretto av Pietro D'Averara, 1700, Milano)
• Le pazzie degli amanti (dramma per musica, libretto av Francesco Passarini, 1701, Vienna)
• Catone Uticenze (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1701, Venezia)
• L'odio e l'amore (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1702, Venezia)
• Ascanio (dramma per musica, libretto av Pietro D'Averara, 1702, Milano)
• Venceslao (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, dopo Corneille, 1703, Venezia)
• La fortuna per dote (tragicommedia, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1704, Venezia)
• L'eroico amore (tragicommedia, libretto av M. A. Gasparini, 1704, Bergamo)
• Il giorno di notte (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1704, Venezia)
• Il Dafni (tragedia satirica in musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1705, Venezia)
• La fede ne' tradimenti (dramma per musica, libretto av Girolamo Gigli, 1705, Venezia)
• Filippo, re della Grecia (dramma per musica, libretto av Pietro Giorgio Barziza, dopo Livio, 1706, Venezia)
• Flavio Bertarido, re dei Langobardi (dramma per musica, libretto av Stefano Ghisi, 1706, Venezia)
• La fede riconosciuta (drama pastorale per musica, libretto av Pasquaglio, 1707, Vicenza)
• La vendetta d'amore (pastorale per musica, 1707, Rovigo)
• L'Ergisto (dramma pastorale, libretto Francesco Passarini, 1708, Rovigo)
• Igene, regina di Sparta (dramma per musica, libretto av Aurelio Aureli, 1708, Vicenza)
• Il falso Tiberino (dramma per musica, libretto av Pietro Pariati e Apostolo Zeno, 1709, Venezia)
• La ninfa riconosciuta (melodramma pastorale, libretto av Francesco Silvani, 1709, Vicenza)
• Il Costantino pio (dramma posto in musica, libretto av Pietro Ottoboni, 1710, Roma)
• Amor per gelosia (favola pastorale, 1710, Roma)
• Engelberta, o La forza dell'innocenza (dramma per musica, 1711, Brescia)
• La Costanza in trionfo (dramma per musica, 1711, Brescia)
• Publio Cornelio Scipione (dramma per musica, libretto av Agostino Piovene, dopo Plutarco, 1712, Venezia)
• Peribea in Salamina (dramma per musica, 1712, Vicenza)
• L'infedeltà punita (dramma per musica, libretto av Francesco Silvani, 1712, Venezia; i samarbeid med Antonio Lotti)
• Spurio postumio (dramma per musica, libretto av Agostino Piovene, 1712, Venezia)
• Eraclio (3. akt) (dramma per musica, libretto av Pietro Antonio Bernardoni, 1712, Roma; i samarbeid med Francesco Gasparini (2. akt))
• Giulio Cesare nell'Egitto (dramma per musica, libretto av Antonio Ottoboni, 1713, Roma)
• Semiramide (dramma per musica, libretto av Francesco Silvani, 1714, Venezia)
• Marsia deluso (favola pastorale, libretto av Agostino Piovene, 1714, Venezia)
• Il trionfo della costanza (dramma per musica, 1714, Vicenza)
• Tetide in Sciro (dramma per musica, libretto av Carlo Sigismondo Capece, 1715, Vicenza)
• Il germanico (dramma per musica, libretto av Pietro Giorgio Barziza, 1716, Venezia)
• Ariodante (dramma per musica, libretto av Antonio Salvi, 1716, Venezia)
• L'innocenza riconosciuta (dramma per musica, libretto av Tommaso Malipiero, 1717, Venezia)
• Farnace (dramma per musica, libretto av Domenico Lalli, 1718, Venezia)
• Amore in gara col fasto (dramma per musica, libretto av Francesco Silvani, 1718, Rovigo)
• Astinome (dramma per musica, libretto av Domenico Ottavio Petrosellini, 1719, Roma)
• Il pescatore disingannato (epitalamio musicale, 1721, Venezia)
• L'Arminio (dramma per musica, libretto av Francesco Salvi, 1722, Venezia)

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Carlo Francesco Pollarolo» frå Wikipedia på bokmål, den 3. mars 2024.