Lepidolitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Lepidolitt

Lepidolitt i Virgem da Lapa i Minas Gerais i Brasil (storleik 2.4 x 2.1 x 0.7 cm)
Generelt
KategoriSilikatmineral
Kjemisk formelK(Li,Al)3(Al,Si,Rb)4O10(F,OH)2
Strunz-klassifisering09.EC.20
KrystallsymmetriMonoklin H-M-symbol: 2/m
Romgruppe: C 2/m,Cm
Einingscellea = 5.209(2) Å b = 9.011(5) Å
c = 10.149(5) Å;
β = 100:77(4)°; Z = 2
Identifikasjon
Fargerosa, lilla, roseraud, fiolett-grå, gulaktig, kvit, fargelaus
KrystallformSøyleforma til prismatisk pseudoheksagonale krystallar, skalforma samlingar og massiv
KrystallsystemMonoklin
TvillingSjeldan, komposisjonsplan {001}
Kløyv{001} perfekt
BrotUjamn
Mohs hardleiksskala2.5–3
Glansglasaktig til perleaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.8–2.9
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα=1.525–1.548, nβ=1.551–1.58, nγ=1.554–1.586
Dobbeltbryting0.0290–0.0380
PleokroismeX = nesten fargelaus; Y = Z = rosa, bleik fiolett
2V-vinkel0° - 58° målt
Kjelder[1][2]

Lepidolitt er eit litiumhaldig glimmermineral, oftast fiolett. Det finst i einskilde granittpegmatittar og er eit viktig råstoff for utvinning av litiumsambindingar. I Noreg er det kjent frå Tørdal i Telemark og frå Sandnessjøen. Den kjemiske formelen er K(Li,Al)3(Sei,Al)4O10(F,OH)2.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]