Manakinar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Manakinar


Blåkronemanakin, Lepidothrix coronataIllustrasjon John Gerrard Keulemans, 1906, Public domain
Blåkronemanakin, Lepidothrix coronata
Illustrasjon John Gerrard Keulemans, 1906, Public domain

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Passeriformes
Familie: Pipridae

Manakinar, Pipridae, er ein familie med omkring 60 artar av små sporvefuglar, ordenen Passeriformes. Familien har utbreiing i topisk Amerika.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Manakinar varierer i storleik frå 7 til 15 cm og i vekt 8 til 30 g. I slekta Tyranneutes finn vi dei minste artane. Manakinar er kompakte fuglar med kort hale, breie og avrunda venger, og store hovud. Nebba er korte og har eit breitt gap. Hoer og eittårige hannar har matt grøn fjørdrakt. Dei fleste artane har hekkedrakt, hannane som oftast svart drakt med flotte fargeflekkar, og nokre artar har lange dekorative halefjør, kronfjør eller utståande strupefjør. Hos enkelte artar har umodne hannar på to til fire år ei særeigen fjørdrakt.

Syrinxen er karakteristisk hos manakinar og skil manakinar frå dei næraste slektningane, kotingaer og tyrannar. Syrinxen er så distinktiv for grupper og slekter av manakinar at til og med artar kan bli identifisert av syrinxen aleine, i motsetnad til artar av songfuglfamiliar. Lydane er fløytetonar, trillar, og summing.

Utbreiing, habitat, og diett[endre | endre wikiteksten]

Omtrentleg utbreiingsområde for manakinar

Vi finn manakinar frå det sørlege Mexico ned til Nord-Argentina, Paraguay, og det sørlege Brasil, dessutan på Trinidad og Tobago. Dei er svært arboreale fuglar, finst nesten utelukkande i skog og skogsterreng. Dei fleste artane lever i fuktig tropisk lågland, med få artar i tørr skog og elveskog. Nokre artar i høglandet har altitudinal migrering. Føda er små frukter, bær og i mindre grad insekt. Dei kan plukke frukt i flukt, difor trur ein dei kan ha utvikla seg frå instektetande fuglar. Somme tider dannar dei fleirartsflokkar for matauk.

Forplanting[endre | endre wikiteksten]

Mange manakinartar har spektakulære ritual i paringsleiken, som er særleg omstendelege hos slektene Pipra og Chiroxiphia. Medlemmene av slektene Machaeropterus og Manacus har spesielle vengfjør som dei nyttar til å lage summelydar og klappelydar. Reiret er skålforma og ligg generelt lågt i terrenget. Hoane utfører ruging i 18 til 21 dagar, og sørgjer for føde til ungane i 13 – 15. Hjelmmanakin dannar stabile par, men bidraget frå hannen er avgrensa til å forsvare territoriet. Normalt er det er to egg i kvart kull, dei er mattgule eller skittenkvite med brune markeringar.

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Hjelmmanakin, Antilophia galeata
Foto: Dario Sanches
Gullhovudmanakin, Ceratopipra erythrocephala
Foto: Flickr-brukar Mike's Bird
Kvitskjeggmanakin, Manacus manacus (hannfugl)
Foto: Flickr-brukar Mike's Bird
Blåmanakin, Chiroxiphia caudata, juvenil
Foto: Hector Bottai
Tepuimanakin, Lepidothrix suavissima
Illustrasjon John Gerrard Keulemans, 1882, Public domain
Corapipo leucorrhoa, eng: White-bibbed Manakin
Joseph Wolf, 1863, Public domain

Manakinar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]

Slekt Neopelma

  • Lysbuktyrakin, Neopelma pallescens, Pale-bellied Tyrant-Manakin, LC, Lafresnaye, 1853
  • Safrankronetyrakin, Neopelma chrysocephalum, Saffron-crested Tyrant-Manakin, LC, Pelzeln, 1868
  • Tupinambatyrakin, Neopelma aurifrons, Wied's Tyrant-Manakin, VU, Wied, 1831
  • Gullkronetyrakin, Neopelma chrysolophum, Serra do Mar Tyrant-Manakin, LC, Pinto, 1944
  • Svovelbuktyrakin, Neopelma sulphureiventer, Sulphur-bellied Tyrant-Manakin, LC, Hellmayr, 1903

Slekt Tyranneutes

  • Dvergtyrakin, Tyranneutes stolzmanni, Dwarf Tyrant-Manakin, LC, Hellmayr, 1906
  • Pygmétyrakin, Tyranneutes virescens, Tiny Tyrant-Manakin, LC, Pelzeln, 1868

Slekt Ilicura

  • Kårdemanakin, Ilicura militaris, Pin-tailed Manakin, LC, Shaw & Nodder, 1808

Slekt Masius

  • Gladiatormanakin, Masius chrysopterus, Golden-winged Manakin, LC, Lafresnaye, 1843

Slekt Corapipo

Slekt Antilophia

  • Keisarmanakin, Antilophia bokermanni, Araripe Manakin, CR, Coelho & Silva, 1998
  • Hjelmmanakin, Antilophia galeata, Helmeted Manakin, LC, Lichtenstein, 1823

Slekt Chiroxiphia

  • Sylhalemanakin, Chiroxiphia lanceolata, Lance-tailed Manakin, LC, Wagler, 1830
  • Langhalemanakin, Chiroxiphia linearis, Long-tailed Manakin, LC, Bonaparte, 1838
  • Blåryggmanakin, Chiroxiphia pareola, Blue-backed Manakin, LC, Linné, 1766
  • Yungasmanakin, Chiroxiphia boliviana, Yungas Manakin, LC, Allen, 1889
  • Blåmanakin, Chiroxiphia caudata, Swallow-tailed Manakin, LC, Shaw & Nodder, 1793

Slekt Xenopipo

  • Grønmanakin, Xenopipo holochlora, Green Manakin, LC, Sclater, 1888
  • Olivenmanakin, Xenopipo uniformis, Olive Manakin, LC, Salvin & Godman, 1884
  • Gulmanakin, Xenopipo flavicapilla, Yellow-headed Manakin, NT, Sclater, 1852
  • Bekmanakin, Xenopipo unicolor, Jet Manakin, LC, Taczanowski, 1884
  • Svartmanakin, Xenopipo atronitens, Black Manakin, LC, Cabanis, 1847

Slekt Machaeropterus

Slekt Dixiphia

Slekt Ceratopipra

  • Raudduskmanakin, Ceratopipra cornuta, Scarlet-horned Manakin, LC, Spix, 1825
  • Raudhettemanakin, Ceratopipra mentalis, Red-capped Manakin, LC, Sclater, 1857
  • Gullhovudmanakin, Ceratopipra erythrocephala, Golden-headed Manakin, LC, Linné, 1758
  • Raudhovudmanakin, Ceratopipra rubrocapilla, Red-headed Manakin, LC, Temminck, 1821
  • Rundhalemanakin, Ceratopipra chloromeros, Round-tailed Manakin, LC, Tschudi, 1844

Slekt Manacus

Slekt Heterocercus

  • Oransjeissemanakin, Heterocercus aurantiivertex, Orange-crowned Manakin, LC, Sclater & Salvin, 1880
  • Gulissemanakin, Heterocercus flavivertex, Yellow-crowned Manakin, LC, Pelzeln, 1868
  • Flammeissemanakin, Heterocercus linteatus, Flame-crowned Manakin, LC, Strickland, 1850

Slekt Pipra

Slekt Lepidothrix

  • Blåkronemanakin, Lepidothrix coronata, Blue-crowned Manakin, LC, Spix, 1825
  • Snøhettemanakin, Lepidothrix nattereri, Snow-capped Manakin, LC, Sclater, 1865
  • Gulkronemanakin, Lepidothrix vilasboasi, Golden-crowned Manakin, VU, Sick, 1959
  • Opalkronemanakin, Lepidothrix iris, Opal-crowned Manakin, VU, Schinz, 1851
  • Tepuimanakin, Lepidothrix suavissima, Orange-bellied Manakin, LC, Salvin & Godman, 1882
  • Kvitpannemanakin, Lepidothrix serena, White-fronted Manakin, LC, Linné, 1766
  • Blågumpmanakin, Lepidothrix isidorei, Blue-rumped Manakin, NT, Sclater, 1852
  • Asurkronemanakin, Lepidothrix coeruleocapilla, Cerulean-capped Manakin, LC, Tschudi, 1844

Slekt Piprites

  • Grånakkepiprit, Piprites chloris, Wing-barred Piprites, LC, Temminck, 1822
  • Gråhovudpiprit, Piprites griseiceps, Gray-headed Piprites, LC, Salvin, 1865
  • Svartkronepiprit, Piprites pileata, Black-capped Piprites, VU, Temminck, 1822

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Manakin frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
  • Prum, Richard O.; Snow, David W. (2003). Manakins, in Perrins, Christopher: The Firefly Encyclopedia of Birds. Firefly Books, 434–437. ISBN 1-55297-777-3.
  • Lanyon, Scott N. (1991). in Forshaw, Joseph: Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press, 167-168. ISBN 1-85391-186-0.
  • Remsen, J. V., Jr., C. D. Cadena, A. Jaramillo, M. Nores, J. F. Pacheco, M. B. Robbins, T. S. Schulenberg, F. G. Stiles, D. F. Stotz, & K. J. Zimmer. 2007. A classification of the bird species of South America. American Ornithologists' Union. Lest 12. desember 2007.

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson (august 2013) (CSV), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8, Cornell Lab of Ornithology, http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/overview-august-2013/, henta 21. oktober 2014 
  2. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]