Mellomaldermusikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Klassisk musikk
Mellomaldermusikk (476 – 1400)
Renessansen (1400 – 1600)
Barokken (1600 – 1760)
Rokokko (1720 – 1770)
Wienerklassisismen (1730 – 1820)
Romantikken (1815 – 1910)

Musikk i mellomalderen er musikk frå perioden mellom om lag år 500 og 1400. Musikken er i stor grad anonym og er i størstedelen av perioden dominert av kyrkjeleg musikk, særskild gregoriansk song. Først ved 1300-talet vart det vanleg at komponistnamnet følgjer musikken. På omtrent same tid vart fleirstemd musikk populært og då spelar omgrepet ars nova ei markant rolle.

Kunstmusikk/kyrkjemusikk[endre | endre wikiteksten]

Kunstmusikk frå mellomalderen er stort sett einstydande med kyrkjemusikk, fordi det var denne musikken som vart sett på som viktig nok til å noterast ned, etter som det var både tungvint og dyrt å notere på pergament på denne tida. Det fanst derimot òg ein rik kultur av verdsleg musikk.

Framvekst av musikk-notasjon[endre | endre wikiteksten]

Eit viktig trekk ved det ein tenker på som klassisk musikk, er at han er notert ned på notar. Det moderne notasjonssystemet for musikk har røter i kyrkjemusikken i mellomalderen. Det vart etterkvart viktig å notere ned standardrepertoara i kyrkjemusikken, den gregorianske songen, og neumene, forløparen til moderne notasjon, vart utvikla.

Modal-epoken eller Notre Dame-epoken[endre | endre wikiteksten]

I perioden 1170-1250 var Notre Dame-kyrkja i Paris eit viktig senter for komponert fleirstemmig musikk. Viktige komponistar var Leonin og Perotin. Dei nytta neumer, og eit rytmisk system som vert kalla modalnotasjon.

Ars antiqua[endre | endre wikiteksten]

Perioden frå 1250-1300 vert kalla ars antiqua. I denne perioden voks fleire sjangrar fram, som motett, den polyfone cantilenaen, og teknikken hoquetus. Det viktigaste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis vart utvikla.

Ars nova[endre | endre wikiteksten]

1300-talet vart skildra alt i samtida som ars nova (Den nye kunsten). Italia opplevde ein velstandsperiode, og utvikla eit rikt kulturliv. I Italia vert epoken skildra som trecento. Den klassiske musikken byrja til ein viss grad å lausrive seg frå kyrkja.

Italienske komponistar:

Franske komponistar:

Musikkformer:

  • Isorytmisk motett
  • Macheaut's Messe de Nostre Dame, den første komplette gjennomkomponerte messa.

Tidslinje over komponistar i mellomalderen[endre | endre wikiteksten]

John DunstapleLeonel PowerOswald von WolkensteinJohannes CiconiaJacob SenlechesJacopo da BolognaFrancesco LandiniGuillaume de MachautPhilippe de VitryDinis av PortugalFranco of CologneAdam de la HalleGuiraut RiquierAlfonso X av CastillaGautier de CoincyWalther von der VogelweideGaucelm FaiditLéoninPérotinBernart de VentadornHildegard von Bingen

Kjelder[endre | endre wikiteksten]