Slangeørner

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Slangeørner
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Overklasse: Tetrapodar Tetrapoda
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Haukefuglar Accipitriformes
Familie: Haukefamilien Accipitridae
Slekt: Slangeørner Circaetus
Vieillot, 1816

Slangeørner (Circaetus) er ei biologisk slekt av mellomstore ørner i haukefamilien Accipitridae. Fem artar lever i Afrika. Den sjette, arten slangeørn, hekkar frå Middelhavsbassenget til Russland, Midtausten og India, og overvintrar i Afrika sør for Sahara og austover til Indonesia.

Slekta Circaetus vart introdusert i 1816 av den franske ornitologen Louis Pierre Vieillot for å romme ein enkelt art, arten slangeørn, som derfor blir rekna som typearten.[1][2] Slektsnamnet er frå det antikke greske kirkos, ein «hauk», og aetos, «ørn».[3] Slekta inneheld seks artar.[4]

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Slangeørner finst i opne habitat som dyrka sletter og tørre savannar, men krev tre for å byggje eit pinnereir. Det er hovudsakleg hoa aleine som rugar det eine egget i kullet.

Circaetus-ørner har eit avrunda hovud og breie venger. Dei jaktar på krypdyr, hovudsakleg slangar, men tek også øgler og nokre gonger små pattedyr.

Artsliste[endre | endre wikiteksten]

Circaetus i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V14.1. 2024.[4] Norske artsnamn er etter Norske navn på verdens fugler.[5]

  • Slangeørn, Circaetus gallicus, Short-toed Snake Eagle, (Gmelin, JF, 1788), (LC)
  • Guineaslangeørn, Circaetus beaudouini, Beaudouin's Snake Eagle, Verreaux, J & des Murs, 1862, (VU)
  • Svartbrystslangeørn, Circaetus pectoralis, Black-chested Snake Eagle, Smith, A, 1829, (LC)
  • Brunslangeørn, Circaetus cinereus, Brown Snake Eagle, Vieillot, 1818, (LC)
  • Kystslangeørn, Circaetus fasciolatus, Southern Banded Snake Eagle, Kaup, 1847, (NT)
  • Bandslangeørn, Circaetus cinerascens, Western Banded Snake Eagle, Müller, JW, 1851, (LC)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar
  1. Vieillot, Louis Pierre (1816). Analyse d'une Nouvelle Ornithologie Élémentaire (på French). Paris: Deterville/self. s. 23. 
  2. Mayr, Ernst; Cottrell, G. William, red. (1979). Check-List of Birds of the World 1 (2nd utg.). Cambridge, Massachusetts: Museum of Comparative Zoology. s. 309. 
  3. Jobling, James A. (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London: Christopher Helm. s. 108. ISBN 978-1-4081-2501-4. 
  4. 4,0 4,1 Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (januar 2024). «IOC World Bird List Version 14.1, Master lists». International Ornithologists' Union. Henta 27. mars 2024. 
  5. Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 14. april 2024. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]