Tuareg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Tuareg
(Tamasheq, tamajaq, tamahaq)
Klassifisering: Afro-asiatisk

 Berbar
   Tuareg

Bruk
Tala i: Flag of Mali.svg Mali
Flag of Niger.svg Niger
Flag of Libya.svg Libya
Flag of Algeria.svg Algerie
Flag of Burkina Faso.svg Burkina Faso
Område: Sahara
Tuaregtalande i alt: 1 250 000 (2005)
Rangering: Ikkje topp-100
Skriftsystem: Latinske eller arabiske bokstavar
Språkkodar
ISO 639-2: tmh
Utbreiing av tuaregspråk

Tuareg er ei gruppe nærskylde språk som tuaregane i det vestlige Sahara snakkar til dagleg. Det høyrer til den berbiske undergruppa av den afroasiatiske språkfamilien. Rundt 700 000 personar i Niger og rundt 300 000 personar i Mali snakkar tuareg; i alt blir språket snakka av om lag 1,25 millionar menneske.[1]

Inndeling[endre | endre wikiteksten]

Tuaregspråk kan delast inn i fire variantar eller dialektar:

  • Nordleg tuaregspråk:
    • Tamahaq, ISO 639-3: thv; tala av om lag 62 000 menneske i Algeri, Libya og Niger.[2]
  • Sydlege tuaregspråk:
    • Tamasheq, ISO 639-3: taq; tala av 280 000 menneske i Mali og Burkina Fasi[3]
    • Tawellemmet, ISO 639-3: ttq; tala av 640 000 menneske, flest i Niger[4]
    • Tayart tamajaq, ISO 639-3: thz; tala av 250 000 menneske i Niger[5]

Skriftsystem[endre | endre wikiteksten]

Tuareg kan skrivast med det latinske alfabetet, det arabiske alfabetet eller tifanagh. Latinsk skrift er mest utbreidd, og i Mali er det utvikla ein standard for å skrive tuareg med dette alfabetet. Ei modifisert utgåve av denne standarden blir brukt i Burkina Faso, mens det blir brukt ein annan standard i Niger. Det arabiske alfabetet blir brukt mest av muslimske stammar, mens tifanagh for det meste brukast til å skrive magiske formlar.

Den følgande tabellen viser samanhengen mellom ulike systemer som blir brukt for å skrive tuaregspråk:

Skriftsystem for tuareg[6][7][8]
DNAFLA
(Mali)[9]
Niger[10] Tifinagh Arabisk
a a
â
ă ă
ǝ ǝ
b b ⵀ ب
(ḅ)
c
d d ⴷ د
ⴹ ض
e e
ê
f f ⴼ ف
g g ⴳ گ ݣ
i i
î
j j ⴶ چ
ǰ
ɣ ɣ ⵗ غ
h h ⵂ ه
k k ⴾ ک
l l ⵍ ل
m m ⵎ م
n n ⵏ ن
ŋ ŋ
o o
ô
q q ⵆ ⵈ ق
r r ⵔ ر
s s ⵙ س
ⵚ ص
š (ʃ) š ⵛ ش
t t ⵜ ت
ⵟ ط
u u
û
w w ⵓ و
x x ⵅ خ
y y ⵢ ⵉ ي
z z ⵌ ⵣ ز
ⵥ ظ
ž (ʒ) ǧ ⵊ ج
ⵆ ح
(ʕ) ⵄ ع

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Ag Erless, Mohamed (1999) "Il ný a qu'un soleil sur terre". Contes, proverbes et devinettes des Touaregs Kel-Adagh. Aix-en-Provence: IREMAM.
  • Aghali-Zakara, Mohamed & Jeannine Drouin (1979) Traditions touarègues nigériennes. Paris: L'Harmattan.
  • Albaka, Moussa & Dominique Casajus (1992) Poésies et chant touaregs de l'Ayr. Tandis qu'ils dorment tous, je dis mon chant d'amour. Paris: L'Harmattan.
  • Alojaly, Ghoubeïd (1975) Ǎttarikh ən-Kəl-Dənnəg – Histoire des Kel-Denneg. København: Akademisk Forlag.
  • Casajus, Dominique (1985) Peau d'Âne et autres contes touaregs. Paris: L'Harmattan.
  • Chaker, Salem & Jélène Claudot & Marceau Gast, eds. (1984) Textes touaregs en prose de Charles de Foucaould et. A. de Calassanto-Motylinski. Aix-en-Provence: Édisud.
  • Chants touaregs. Recueillis et traduits par Charles de Foucauld. Paris, Albin Michel, 1997
  • Foucauld, Charles de (1925) Poésies touarègues. Dialecte de l'Ahaggar. Paris: Leroux.
  • Lettres au marabout. Messages touaregs au Père de Foucauld. Paris, Belin, 1999
  • Heath, Jeffrey (2005) Tamashek Texts from Timbuktu and Kidal. Berber Linguistics Series. Cologne: Koeppe Verlag
  • Louali-Raynal, Naïma & Nadine Decourt & Ramada Elghamis (1997) Littérature orale touarègue. Contes et proverbes. Paris: L'Harmattan.
  • Mohamed, Ghabdouane & Karl-G. Prasse (1989) Poèmes touaréges de l'Ayr. Bind 2. København: Akademisk Forlag.
  • Mohamed, Ghabdouane & Karl-G. Prasse (2003) əlqissǎt ən-təməddurt-in – Le récit de ma vie. København: Museum Tusculanum Press.
  • Nicolaisen, Johannes, and Ida Nicolaisen. The Pastoral Tuareg: Ecology, Culture, and Society. Bind 1,2. New York: Thames and Hudson, Inc, 1997. 2 vols.
  • Nicolas, Francis (1944) Folklore Twareg. Poésies et Chansons de l'Azawarh. BIFAN VI, 1-4, p. 1-463.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]