Whitlockitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Whitlockitt

Eit døme på mineralet whitlockite på utstilling i Royal Ontario Museum.
Generelt
KategoriFosfatmineral
Kjemisk formelCa9(Mg,Fe++)(PO4)6(PO3OH)
Strunz-klassifisering08.AC.45
Identifikasjon
Fargefargelaus, grå-kvit, lyserosa, lysegul
KrystallformRomboedrisk krystallar, ofte tavleforma, massive, mikrokrystallinske skorper og som «grotteperler»
KrystallsystemTrigonal, 3m - ditrigonal pyramidal
KløyvIngen
BrotSprø
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5
Glansglasaktig til harpiksaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig
Tettleik3.13
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (-)
Brytingsindeksnω = 1.629 nε = 1.626
Dobbeltbrytingδ = 0.003
Andre eigenskaparPiezoelektrisk og pyroelektrisk
Kjelder[1][2][3]

Whitlockitt er eit trigonalt mineral som er nokså utbreidd i meteorittar og som er kjent frå månebergartar. Strukturundersøkingar viser at samansetjinga er Ca9MgH(PO4)7 og ikkje Ca3(PO4)2 som tidlegare trudd. Mineralet er kjent som eit sjeldant mineral frå apatittførekomstane ved Ødegården i Bamble.

Det er kalla opp etter den amerikanske mineralogen H. P. Whitlock (1868–1948).

Kjelder[endre | endre wikiteksten]