Trettiårskrigen: Skilnad mellom versjonar

Trettiårskrigen
	; Les Grandes Misères de la guerre av Jacques Callot, 1632.
Dato	1618–1648
Stad	Europa (stort sett i dagens Tyskland)
Resultat	Freden i Westfalen Makta til Habsburg vart innskrenka; Bourbon-dynastiet kom til makta; Det svenske imperiet opppstod; Det tysk-romerske riket vart desentralisert; Den fransk-spanske krigen fram til 1659; Den katolske kyrkja fekk langt mindre makt og innverknad;
Partar
Protestantiske statar og allierte Sverige; Frankrike; Böhmen; Danmark-Noreg (1625–1629); Kurfyrstedømet Sachsen; Dei sameinte Nederlanda; Kurfyrstedømet Pfalz; Braunschweig-Lüneburg; England ; Skottland; Brandenburg-Preussen; Transilvania; Hungarian Anti-habsburgske opprørarar; Saporog-kosakkar; Det osmanske riket	Romersk-katolske statar og allierte Det tysk-romerske riket; Den katolske ligaen; Austerrike; Bayern; Spania og områda deira; Danmark-Noreg (1643–1645)
Kommandantar
Gustav II Adolf av Sverige †; Johan Banér; Lennart Torstenson; Carl Gustaf Wrangel; Karl X Gustav; Ludvig XIII av Frankrike; Kardinal Richelieu; Marquis de Feuquieres †; Louis II de Bourbon; Vicomte de Turenne; Fredrik V; Jindrich Matyas Thurn; Kristian I av Anhalt-Bernburg; Kristian IV av Danmark-Noreg; Bernhard av Sachsen-Weimar; Johan Georg I av Sachsen; Maurice av Nassau ; Piet Pieterszoon Hein; Vilhelm av Nassau; Fredrik Henrik av Oranien ; Maarten Tromp; Ernst Casimir ; Hendrik Casimir I; Hertugen av Buckingham; Jarlen av Leven; Gabriel Bethlen; Ernst von Mansfeld; Kristian av Braunschweig; Bohdan Khmelnytskij	Johann Tserclaes av Tilly †; Albrecht von Wallenstein; Ferdinand II; Ferdinand III ; Franz von Mercy †; Johann von Werth; Gottfried Heinrich Graf zu Pappenheim; Maximilian I ; Filip IV av Spania; Hertugen av Olivares; Gonzalo Fernández de Córdoba; Ambrosio Spinola; Kardinal Ferdinand; Gómez Suárez de Figueroa; Fadrique de Toledo; Antonio de Oquendo; Francisco de Melo; Diego Felipez de Guzmán
Styrkar
495 000 mann: 150 000 svenskar; 20 000 danskar og nordmenn; 75 000 nederlendarar; Om lag 100–150 000 tyskarar; 150 000 franskmenn; 20–30 000 ungararar (Anti-habsburgske ungarske opprørarar); 6 000 transilvanarar; ;	450 000 mann: 300 000 spanjolar (inkludert soldatar frå Dei spanske Nederlanda og Italia); 100–200 000 tyskarar; Om lag: 20 000 ungararske og kroatiske kavaleristar;
Tap
	8 000 000 inkludert sivile tap.

Gå gjennom historikken

← Eldre endring Nyare endring →

Sletta innhald Nytt innhald

VisuellWikitekst

På line

Versjonen frå 24. januar 2012 kl. 00:32

Dei engelsk-spanske krigane (1625–1630)

Breda · Bahia · Cádiz · Groenlo · 's-Hertogenbosch · St. Kitts og Nevis

Trettiårskrigen (1618–1648) vart utkjempa hovudsakleg i det som i dag er Tyskland, og til forskjellige tider omfattar krigen nesten alle landa i Europa. Det var ein av dei mest øydeleggjande krigane i europeisk historie.

Opphavet til krigen og målet til deltakarane var kompliserte, og ein kan ikkje peike ut ei enkelt årsak til krigen. Opphavleg vart krigen kjempa som ein religionskrig mellom protestantar og katolikkar i Det tysk-romerske riket, men stridar om den indre politikken og maktbalansen innafor riket spelte òg ei stor rolle. Gradvis utvikla krigen seg meir til ein generell konflikt som omfattar dei fleste statane i Europa.^[9]^[10] I denne generelle fasen vart krigen eit framhald av striden mellom franske Bourbon og Habsburg for å få forrang i Europa, og på sikt førte det til vidare krigføring mellom Frankrike og Habsburg.^[11]

Heile regionar vart lagt i grus under trettiårskrigen av dei vandrande soldatane (bellum se ipsum alet). Episodar med hungersnaud og sjukdom førte til at folketalet i dei tyske statane, Böhmen, Dei sameinte Nederlanda og Italia falt kraftig, og dei fleire statar fekk store økonomiske problem. Sjølv om regimenta innafor kvar arme ikkje strengt tatt var innleigde i den forstand at dei skifta side frå slag til slag, var dei individuelle soldatane innafor kvart regiment truleg leigesoldatar. Disiplinproblema vart derimot vanskelegare av måten militæret vart finansiert på på 1600-talet. Armeane var forventa å vere stort sett sjølvfiansierte ved at ein plyndra eller skattla innbyggjarane i områda der dei opererte. Dette oppfordra ei form lovløyse som gjekk hardt ut over innbyggjarane i dei okkuperte områda. Fleire av stridane som var ein del av krigen vart ikkje løyste på lang tid. Trettiårskrigen enda med avtalar i Osnabrück og Münster, delar av den større freden i Westfalen.^[12]

Sjå òg

Den andre trettiårskrigen

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Thirty Years' War» frå Wikipedia på engelsk, den 23. januar 2012.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Helfferich, Tryntje, ed. The Thirty Years War: A Documentary History, (Indianapolis: Hackett, 2009). 352 pages. 38 key documents including diplomatic correspondence, letters, broadsheets, treaties, poems, and trial records. excerpt and text search
Wilson, Peter H. ed. The Thirty Years War: A Sourcebook (2010); includes state documents, treaties, correspondence, diaries, financial records, artwork; 240pp

↑ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[1] The original Banner of Frankrike was strewn with fleurs-de-lis. *[2]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)." «Flagg». Encyclopædia Britannica (på engelsk) (11. utg.). 1911. : "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour." Frankrike entered the war in 1635.
↑ ^2,0 ^2,1 1625–1629. Aligned with the Catholic Powers 1643–1645.
↑ I krig med Spania 1625–30 (og Frankrike 1627–29).
↑ Scores Hungarians was fall into line with army of Gabriel Bethlen in 1620. Ágnes Várkonyi: Age of the Reforms, Magyar Könyvklub publisher, 1999. ISBN 963 547 070 3
↑ «Flagg». Encyclopædia Britannica (på engelsk) (11. utg.). 1911. : "The Austrian imperial standard has, on a yellow ground, the black double-headed eagle, on the breast and wings of which are imposed shields bearing the arms of the provinces of the rike. The flag is bordered all round, the border being composed of equal-sided triangles with their apices alternately inwards and outwards, those with their apices pointing inwards being alternately yellow and white, the others alternately scarlet and black ." Also, Whitney Smith, Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill, England, 1975 ISBN 0-07-059093-1, s.114 – 119, "The imperial banner was a golden yellow cloth...bearing a black eagle...The double-headed eagle was finally established by Sigismund as regent...".
↑ Gabriel Bethlen's army numbered 5 000 Hungarian pikeman and 1 000 German mercenary, with the anti-Habsburg Hungarian rebels numbered together approx. 35 000 men. László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1
↑ László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1
↑ Norman Davies, Europa, p.568
↑ «The Thirty-Years-War». Western New England College. Henta 24. januar 2011.
↑ «::The Thirty Years War 1621 to 1626:». www.historylearningsite.co.uk. Henta 24. januar 2011.
↑ «Thirty Years' War». Encyclopædia Britannica. Henta 24. januar 2011.
↑ Wilson, Peter. "Europa's Tragedy". Penguin, 2009, s.735-755

Mal:Link AA Mal:Link AA Mal:Link FA Mal:Link FA Mal:Link FA Mal:Link FA

[1] George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[1] The original Banner of Frankrike was strewn with fleurs-de-lis. *[2]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)." «Flagg». Encyclopædia Britannica (på engelsk) (11. utg.). 1911. : "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour." Frankrike entered the war in 1635.

[DN-1625-1629-2] 2,0 ^2,1 1625–1629. Aligned with the Catholic Powers 1643–1645.

[3] I krig med Spania 1625–30 (og Frankrike 1627–29).

[4] Scores Hungarians was fall into line with army of Gabriel Bethlen in 1620. Ágnes Várkonyi: Age of the Reforms, Magyar Könyvklub publisher, 1999. ISBN 963 547 070 3

[5] «Flagg». Encyclopædia Britannica (på engelsk) (11. utg.). 1911. : "The Austrian imperial standard has, on a yellow ground, the black double-headed eagle, on the breast and wings of which are imposed shields bearing the arms of the provinces of the rike. The flag is bordered all round, the border being composed of equal-sided triangles with their apices alternately inwards and outwards, those with their apices pointing inwards being alternately yellow and white, the others alternately scarlet and black ." Also, Whitney Smith, Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill, England, 1975 ISBN 0-07-059093-1, s.114 – 119, "The imperial banner was a golden yellow cloth...bearing a black eagle...The double-headed eagle was finally established by Sigismund as regent...".

[6] Gabriel Bethlen's army numbered 5 000 Hungarian pikeman and 1 000 German mercenary, with the anti-Habsburg Hungarian rebels numbered together approx. 35 000 men. László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1

[7] László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1

[8] Norman Davies, Europa, p.568

[TYW-WNEC-9] «The Thirty-Years-War». Western New England College. Henta 24. januar 2011.

[TYW-1621-26-HLS-10] «::The Thirty Years War 1621 to 1626:». www.historylearningsite.co.uk. Henta 24. januar 2011.

[TYW-EB-11] «Thirty Years' War». Encyclopædia Britannica. Henta 24. januar 2011.

[12] Wilson, Peter. "Europa's Tragedy". Penguin, 2009, s.735-755

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

@@ Line 1: / Line 1: @@
+{{Infoboks militære konfliktar
-'''Trettiårskrigen''' er namnet på ei rekkje krigar i [[Sentraleuropa]], framfor alt i [[Tyskland]], frå [[1618]] til [[1648]]. Trettiårskrigen vart avslutta med [[freden i Westfalen]], som vart proklamert den [[25. oktober]] [[1648]] i den westfalske byen [[Münster]] .
+|konflikt= Trettiårskrigen
+|bilete= The Hanging by Jacques Callot.jpg
+|bilettekst= ''[[Les Grandes Misères de la guerre]]'' av [[Jacques Callot]], 1632.
+|dato=1618–1648
+|stad=Europa (stort sett i dagens Tyskland)
+|resultat=[[Freden i Westfalen]]
+* Makta til Habsburg vart innskrenka
+* [[Bourbon-dynastiet]] kom til makta
+* [[Det svenske imperiet]] opppstod
+* [[Det tysk-romerske riket]] vart desentralisert
+* [[Den franske-spanske krigen (1635)|Den fransk-spanske krigen]] fram til 1659
+* Den katolske kyrkja fekk langt mindre makt og innverknad
+|part1= '''Protestantiske statar og allierte'''
+{{flaggikon|Sverige|1562}} [[Det svenske imperiet|Sverige]]<br />
+{{flagg|Frankrike|kongedøme}}<ref>George Ripley, Charles Anderson Dana, ''The American Cyclopaedia'', New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[http://www.anyflag.com/history/fleur23.htm] The original Banner of Frankrike was strewn with fleurs-de-lis. *[http://digitalgallery.nypl.org/nypldigital/dgdisplaylargemeta.cfm?strucID=585779&bileteID=1236061&parent_id=585395&word=&s=&notword=&d=&c=&f=&sScope=&sLevel=&sLabel=&lword=&lfelt=&num=0&imgs=12&total=98&pos=1&snum=]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)." {{Cite EB1911|title=Flagg|url=http://www.1911encyclopedia.org/Flagg|short=x}}: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour." Frankrike entered the war in 1635.</ref><br />
+{{Flagg|Böhmen}}<br />
+{{Flaggikon|Danmark}} [[Danmark-Noreg]] (1625–1629)<ref name="DN-1625-1629">1625–1629. Aligned with the Catholic Powers 1643–1645.</ref><br />
+{{Flagg|Kurfyrstedømet Sachsen}}<br />
+{{flagg|Dei sameinte Nederlanda}}<br />
+{{Flaggikon bilete|Palatinate Arms.svg}} [[Kurfyrstedømet Pfalz]]<br />
+[[Fil:Brunswick-Lüneburg Arms.svg|17px]] [[Braunschweig-Lüneburg]]<br />
+{{Flagg|England|kongedøme}}<ref>I krig med Spania 1625–30 (og Frankrike 1627–29).</ref> <br>
+{{Flagg|Skottland|kongedøme}}<br />
+{{Flaggikon bilete|Brandenburg_Wappen.svg}} [[Brandenburg-Preussen]]<br />
+{{Flaggikon bilete|Flag of Transylvania before 1918.svg}} [[Transilvania]]<br />
+[[Ungarn|Hungarian]] Anti-habsburgske opprørarar<ref>Scores Hungarians was fall into line with army of Gabriel''' Bethlen in 1620. Ágnes Várkonyi: Age of the Reforms, Magyar Könyvklub publisher, 1999. ISBN 963 547 070 3</ref><br />
+{{Flaggikon bilete|Flag of the Cossack Hetmanat.svg}} [[Saporog-kosakkar]]<br>
+{{flagg|Det osmanske riket|1453}}
+|part2='''Romersk-katolske statar og allierte'''
+{{flagg|Det tysk-romerske riket}}<ref>{{Cite EB1911|title=Flagg|url=http://www.1911encyclopedia.org/Flagg|short=x}}: "The Austrian imperial standard has, on a yellow ground, the black double-headed eagle, on the breast and wings of which are imposed shields bearing the arms of the provinces of the rike. The flag is bordered all round, the border being composed of equal-sided triangles with their apices alternately inwards and outwards, those with their apices pointing inwards being alternately yellow and white, the others alternately scarlet and black ." Also, Whitney Smith, ''Flags through the ages and across the world'', McGraw-Hill, England, 1975 ISBN 0-07-059093-1, s.114 – 119, "The imperial banner was a golden yellow cloth...bearing a black eagle...The double-headed eagle was finally established by Sigismund as regent...".</ref><br />
+* {{Flaggikon bilete|Catholic League (Germany).svg|22px}} [[Den katolske ligaen i Tyskland|Den katolske ligaen]]
+* {{Flaggikon|Habsburgmonarkiet}} [[Erkehertugdømet Austerrike|Austerrike]]
+* [[Fil:Fahne Kurbayern.gif|22px]] [[Kurfyrstedømet Bayern|Bayern]]
+{{Flaggikon bilete|Flag of New Spain.svg}} [[Habsburgsk Spania|Spania]] og [[Det spanske imperiet|områda deira]]<br />
+{{Flaggikon|Danmark}} [[Danmark-Noreg]] (1643–1645)<ref name="DN-1625-1629"/>
+|kommandant1={{Flaggikon|Sverige|1562}} [[Gustav II Adolf av Sverige]]{{KIA}}<br />
-I utgangspunktet var det hovedsaklig ein krig mellom [[katolisisme|katolikker]] og [[protestantisme|protestantar]].
+{{Flaggikon|Sverige|1562}} [[Johan Banér]]<br />
+{{Flaggikon|Sverige|1562}} [[Lennart Torstenson]]<br />
+{{Flaggikon|Sverige|1562}} [[Carl Gustaf Wrangel]]<br />
+{{Flaggikon|Sverige|1562}} [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]]<br />
+{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Ludvig XIII av Frankrike]]<br />
+{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Kardinal Richelieu]]<br />
+{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Isaac Manasses de Pas, Marquis de Feuquieres|Marquis de Feuquieres]]{{KIA}}<br />
+{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Louis II de Bourbon, Prince de Condé|Louis II de Bourbon]]<br />
+{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Henri de la Tour d'Auvergne, Vicomte de Turenne|Vicomte de Turenne]]<br />
+{{Flaggikon|Böhmen}} [[Fredrik V av Pfalz|Fredrik V]]<br />
+{{Flaggikon|Böhmen}} [[Jindrich Matyas Thurn]]<br />
+{{Flaggikon|Böhmen}} [[Kristian I av Anhalt-Bernburg]]<br />
+{{Flaggikon|Danmark}} [[Kristian IV av Danmark-Noreg]]<br />
+{{Flaggikon|Kurfyrstedømet Sachsen}} [[Bernhard av Sachsen-Weimar]]<br />
+{{Flaggikon|Kurfyrstedømet Sachsen}} [[Johan Georg I av Sachsen]]<br />
+{{flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Maurice av Nassau]] <br />
+{{Flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Piet Pieterszoon Hein]]<br />{{flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Vilhelm av Nassau (1601–1627)|Vilhelm av Nassau]]<br />{{flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Fredrik Henrik av Oranien]] <br />
+{{Flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Maarten Tromp]]<br />{{flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Ernst Casimir]] <br />
+{{Flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Hendrik Casimir I]]<br />
+{{flaggikon|England|kongedøme}} [[George Villiers, 1. hertug av Buckingham|Hertugen av Buckingham]]<br />
+{{Flaggikon|Skottland|kongedøme}} [[Alexander Leslie, 1. jarl av Leven|Jarlen av Leven]]<br />
+{{Flaggikon bilete|Flag of Transylvania before 1918.svg}} [[Gabriel Bethlen]]<br />[[Peter Ernst von Mansfeld|Ernst von Mansfeld]]<br />[[Kristian av Braunschweig]]<br />
+{{Flaggikon bilete|Flag of the Cossack Hetmanat.svg}} [[Bohdan Khmelnytskij]]
+|kommandant2={{flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Johann Tserclaes av Tilly]]{{KIA}}<br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Albrecht von Wallenstein]]<br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Ferdinand II av Det tysk-romerske riket|Ferdinand II]]<br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Ferdinand III av Det tysk-romerske riket|Ferdinand III]] <br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Franz von Mercy]]{{KIA}}<br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}} [[Johann von Werth]]<br />
+{{Flaggikon|Det tysk-romerske riket}}[[Gottfried Heinrich Graf zu Pappenheim]]<br />
+[[Fil:Fahne Kurbayern.gif|23px]] [[Maximilian I av Bayern|Maximilian I]] <br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Filip IV av Spania]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Hertugen av Olivares]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Gonzalo Fernández de Córdoba (1585–1645)|Gonzalo Fernández de Córdoba]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Ambrogio Spinola|Ambrosio Spinola]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Kardinal Ferdinand]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Gómez Suárez de Figueroa, 3. hertug av Feria|Gómez Suárez de Figueroa]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Fadrique Álvarez de Toledo y Mendoza|Fadrique de Toledo]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Antonio de Oquendo]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Francisco de Melo]]<br />
+{{Flaggikon|Spania|1506}} [[Diego Felipez de Guzmán, 1. marki av Leganés|Diego Felipez de Guzmán]]
+|styrke1='''495&nbsp;000''' mann:
+* 150&nbsp;000 svenskar
+* 20&nbsp;000 danskar og nordmenn
+* 75&nbsp;000 nederlendarar
+* Om lag 100–150&nbsp;000 tyskarar
+* 150&nbsp;000 franskmenn
+* 20–30&nbsp;000 ungararar (Anti-habsburgske ungarske opprørarar)
+* 6&nbsp;000 transilvanarar<br /><ref>[[Gabriel Bethlen]]'s army numbered 5&nbsp;000 Hungarian pikeman and 1&nbsp;000 German mercenary, with the anti-Habsburg Hungarian rebels numbered together approx. 35&nbsp;000 men. '''László Markó:''' The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1</ref>
+|styrke2='''450&nbsp;000''' mann:
+* 300&nbsp;000 spanjolar (inkludert soldatar frå [[Dei spanske Nederlanda]] og Italia)
+* 100–200&nbsp;000 tyskarar
+* Om lag: 20&nbsp;000 ungararske og kroatiske kavaleristar<ref>'''László Markó:''' The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1</ref>
+|tap1=
+|tap2=
+|tap3= 8&nbsp;000&nbsp;000 inkludert sivile tap.<ref>Norman Davies, Europa, p.568</ref>
+}}
+{{ Trettiårskrigen}}
+{{ Pfalz-felttoget}}
+{{ Dei engelsk-spanske krigane (1625–1630)}}
+'''Trettiårskrigen''' (1618–1648) vart utkjempa hovudsakleg i det som i dag er [[Tyskland]], og til forskjellige tider omfattar krigen nesten alle landa i Europa. Det var ein av dei mest øydeleggjande krigane i [[europeisk historie]].
+[[Casus belli|Opphavet til krigen]] og målet til deltakarane var kompliserte, og ein kan ikkje peike ut ei enkelt årsak til krigen. Opphavleg vart krigen kjempa som ein [[religionskrig]] mellom [[Protestantisme|protestantar]] og [[katolisismen|katolikkar]] i [[Det tysk-romerske riket]], men stridar om den indre politikken og maktbalansen innafor riket spelte òg ei stor rolle. Gradvis utvikla krigen seg meir til ein generell konflikt som omfattar dei fleste statane i Europa.<ref name="TYW-WNEC">{{cite web|url=http://mars.wnec.edu/~grempel/courses/wc2/lectures/30yearswar.html|title=The Thirty-Years-War|publisher=Western New England College|accessdato=24. januar 2011}}</ref><ref name="TYW-1621-26-HLS">{{cite web|url=http://www.historylearningsite.co.uk/30YW_1621-1626.htm|title=::The Thirty Years War 1621 to 1626:|publisher=www.historylearningsite.co.uk|accessdato=24. januar 2011}}</ref> I denne generelle fasen vart krigen eit framhald av striden mellom franske [[Huset Bourbon|Bourbon]] og [[Habsburg]] for å få forrang i Europa, og på sikt førte det til vidare krigføring mellom Frankrike og Habsburg.<ref name="TYW-EB">{{cite web|url=http://www.britannica.com/eb/article-9072150/Thirty-Years-War
-Trettiårskrigen kan delast inn i:
+|title=Thirty Years' War|publisher=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdato=24. januar 2011}}</ref>
+Heile regionar vart lagt i grus under trettiårskrigen av dei vandrande soldatane (''[[bellum se ipsum alet]]''). Episodar med hungersnaud og sjukdom førte til at folketalet i dei tyske statane, [[Böhmen]], [[Dei sameinte Nederlanda]] og [[Italia]] falt kraftig, og dei fleire statar fekk store økonomiske problem. Sjølv om regimenta innafor kvar arme ikkje strengt tatt var innleigde i den forstand at dei skifta side frå slag til slag, var dei individuelle soldatane innafor kvart regiment truleg [[leigesoldat]]ar. Disiplinproblema vart derimot vanskelegare av måten militæret vart finansiert på på 1600-talet. Armeane var forventa å vere stort sett sjølvfiansierte ved at ein plyndra eller skattla innbyggjarane i områda der dei opererte. Dette oppfordra ei form lovløyse som gjekk hardt ut over innbyggjarane i dei okkuperte områda. Fleire av stridane som var ein del av krigen vart ikkje løyste på lang tid. Trettiårskrigen enda med avtalar i [[Osnabrück]] og [[Münster]], delar av den større [[freden i Westfalen]].<ref>Wilson, Peter. "Europa's Tragedy". Penguin, 2009, s.735-755</ref>
-* [[Den bøhmiske krigen]], [[1618]]-[[1622]]
-* Den nedersaksisk-dansk-norske krigen, [[Keisarkrigen]], [[1623]]-[[1629]]
-* [[Den svensk-tyske krigen]], [[1630]]-[[1635]]
-* [[Den svensk-franske krigen]], [[1635]]-[[1648]]
+==Sjå òg==
-{{historiespire}}
+*[[Den andre trettiårskrigen]]
+==Kjelder==
+<div class="references-small">
+*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Thirty Years' War|Thirty Years' War]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 23. januar 2012.''
+**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:
+* Helfferich, Tryntje, ed. ''The Thirty Years War: A Documentary History,'' (Indianapolis: Hackett, 2009). 352 pages. 38 key documents including diplomatic correspondence, letters, broadsheets, treaties, poems, and trial records. [http://www.amazon.com/gp/reader/0872209393/ excerpt and text search]
+* Wilson, Peter H. ed. ''The Thirty Years War: A Sourcebook'' (2010); includes  state documents, treaties, correspondence, diaries, financial records, artwork; 240pp''
+ </div>
+{{fotnoteliste|colwidth=30em}}
+{{Avtalar i trettiårskrigen}}
 [[Kategori:Trettiårskrigen| ]]
-[[Kategori:Krigar]]
 [[Kategori:Konfliktar på 1600-talet]]

Pfalz-felttoget

Jülich · Mingolsheim · Wimpfen · Höchst · Mannheim · Stadtlohn · Heidelberg