93 Minerva

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
93 Minerva
Oppdaging A
Oppdaga av James Craig Watson
Oppdaga dato 24. august 1867
Alternative namn B
Kategori Hovudbeltet
BaneelementC JPL
Epoke 31. desember 2006 (JD 2454100,5)
Solfjerne (aphel, Q) 470,348 mill. km (3,144 AE)
Solnære (perihel, q) 353,703 mill. km (2,364 AE)
Stor halvakse (a) 412,026 mill. km (2,754 AE)
Eksentrisitet (e) 0,142
Omløpsperiode (P) 1669,541 d (4,57 år)
Gjennomsnittleg banefart 17,86 km/s
Gjennomsnittleg anomali (M) 226,139°
Banehelling (i) 8,557°
Lengda til oppstigande knute ) 4,148°
Perihelargument (ω) 275,747°
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 141,0 km
Masse 2,9×1018 kg
Tettleik ? g/cm³
Overflategravitasjon 0,0394 m/s²
Unnsleppingsfart 0,0745 km/s
Rotasjonsperiode ? d
Albedo 0,088 [1]
Spektralklasse C
Absolutt storleiksklasse: 7,7
Overflatetemperatur: ~168 K

93 Minerva er ein stor hovudbelteasteroide. Han er av C-typen, noko som betyr at han har ei mørk overflate og sannsynlegvis ei primitiv karbonhaldig samansetning. Han vart oppdaga av J. C. Watson den 24. august 1867 og namnsett etter Minerva, ei romersk gudinne tilsvarande den greske visdomsgudinna Atene. Ein stjerneokkultasjon av Minerva vart observert frå Frankrike, Spania og Sambandsstatane den 22. november 1982. Ein okkultasjondiameter på ~170 km vart målt frå observasjonane. Sidan då har endå to okkultasjonar blitt observerte, og dei gir ein snittdiameter på ~150 km.[2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]