Alioth

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Epsilon Ursae Majoris

Alioth i Den store bjørnen (med sirkel).
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Den store bjørnen
Rektascensjon 12h 54m 01.74959s[1]
Deklinasjon +55° 57′ 35.3627″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)1.77[2]
Karakteristikk
SpektralklasseA0pCr
U−B fargeindeks+0.02[2]
B−V fargeindeks-0.02[2]
Variabel typeα2-CVn
Astrometri
Eigarørsle (μ) RA: +111.91[1] mas/år
Dek.: -8.24[1] mas/år
Parallakse (π)39.51 ± 0.20[1] mas
Avstand82,6 ± 0,4 ly
(25,3 ± 0,1 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)–0.2[3]
Detaljar
Masse2.91[4] M
Radius4.2 ± 0.2[5] R
Luminositet108 L
Overflategravitasjon (log g)3.5[3] cgs
Temperatur10 800[3] K
Metallisitet [Fe/H]+0.00[3] dex
Rotasjonssnøggleik (v sin i)33[6] km/s
Andre namn
Alioth, Allioth, Aliath, ε Ursae Majoris, ε UMa, Epsilon UMa, 77 Ursae Majoris, BD+56°1627, FK5 483, GC 17518, HD 112185, HIP 62956, HR 4905, PPM 33769, SAO 28553.

Alioth (Epsilon Ursae Majoris, Epsilon UMa, ε Ursae Majoris, ε UMa) er den klåraste stjerna i stjernebiletet Den store bjørnen (trass i at ho i Bayernemninga berre har nemninga «epsilon») og med tilsynelatande storleik på 1,76 er ho den 31. klåraste stjerna på himmelen. Stjerna ligg i halen på bjørnen, nærast kroppen, og er dermed stjerna i styret på Karlsvogna som ligg nærast sjølve vogna. Tidlegare vart stjerna mykje nytta i stjernenavigering til sjøs, fordi ho er oppført som ei av 57 navigasjonsstjerner.[1]

I følgje Hipparkos ligg Alioth 81 lysår (25 parsec) frå jorda. Spektralklassen er A0p.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparkos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357 
  2. 2,0 2,1 2,2 Johnson, H. L.; et al. (1966). «UBVRIJKL photometry of the bright stars». Communications of the Lunar and Planetary Laboratory 4 (99). Bibcode:1966CoLPL...4...99J. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Tektunali, H. G. (June 1981), «The spectrum of the CR star Epsilon Ursae Majoris», Astrophysics and Space Science 77 (1): 41–58, Bibcode:1981Ap&SS..77...41T, doi:10.1007/BF00648756 
  4. Shaya, Ed J.; Olling, Rob P. (January 2011), «Very Wide Binaries and Other Comoving Stellar Companions: A Bayesian Analysis of the Hipparkos Catalogue», The Astrophysical Journal Supplement 192 (1): 2, Bibcode:2011ApJS..192....2S, arXiv:1007.0425, doi:10.1088/0067-0049/192/1/2 
  5. Sokolov, N. A. (March 2008), «Radialsnøggleik study of the chemically peculiar star ɛ Ursae Majoris», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: Letters 385 (1): L1–L4, Bibcode:2008MNRAS.385L...1S, arXiv:0904.3562, doi:10.1111/j.1745-3933.2008.00419.x. 
  6. Royer, F.; et al. (October 2002), «Rotational velocities of A-type stars in the northern hemisphere. II. Measurement of v sin i», Astronomy and Astrophysics 393: 897–911, Bibcode:2002A&A...393..897R, arXiv:astro-ph/0205255, doi:10.1051/0004-6361:20020943 
  1. ^  Denne artikkelen inneheld tekst frå ein publikasjon som no er i offentleg eigeChambers, Ephraim, red. (1728). «Allioth». Cyclopædia, or an Universal Dictionary of Arts and Sciences (1. utg.). James og John Knapton, et al.