Hopp til innhald

Alkaid

Koordinatar: Sky map 13h 47m 32.4s, +49° 18′ 47.8″
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eta Ursae Majoris

Alkaid i Karlsvogna i Den store bjørnen.
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Den store bjørnen
Rektascensjon 13h 47m 32.43776s[1]
Deklinasjon +49° 18′ 47.7602″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)+1.84[2]
Karakteristikk
U−B fargeindeks–0.68[2]
B−V fargeindeks–0.18[2]
Astrometri
Eigarørsle (μ) RA: –121.17[1] mas/år
Dek.: –14.91[1] mas/år
Parallakse (π)31.38 ± 0.24[1] mas
Avstand103,9 ± 0,8 ly
(31,9 ± 0,2 pc)
Detaljar
Masse6.1 ± 0.1[3] M
Radius3.4[4] R
Luminositet1,350[5] L
Overflategravitasjon (log g)4.27[6] cgs
Temperatur16,823 ± 177[4] K
Rotasjonssnøggleik (v sin i)150[7] km/s
Alder10.0 ± 2.6[3] mill. år
Andre namn
Alkaid, Benetnash, Benetnasch, Elkeid, η Ursae Majoris, η UMa, Eta UMa, 85 Ursae Majoris, BD+50°2027, FK5 509, GC 18643, HD 120315, HIP 67301, HR 5191, PPM 53742, SAO 44752.

Alkaid (Eta Ursae Majoris, Eta UMa, η Ursae Majoris, η UMa) er ei stjerne i Karlsvogna i stjernebiletet Den store bjørnen. Ho har dei tradisjonelle namna Alkaid (eller Elkeid) og Benetnash (Benetnasch). Alkaid er den austlegaste (lengst til venstre) i Karlsvogna. Med ein tilsynelatande storleiksklasse på +1,84,[2] er ho den tredje klåraste stjerna i stjernebiletet og ei av dei lysaste på nattehimmelen.

Stjerna har seks gonger massen til sola og ein radius som er 3,4 gonger så stor.[4]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 van Leeuwen, Floor (November 2007), «Validation of the new Hipparkos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752v1, doi:10.1051/0004-6361:20078357  Note: see VizieR catalogue I/311.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Crawford, D. L.; Barnes, J. V.; Golson, J. C. (1971), «Four-color, H-beta, and UBV photometry for bright B-type stars in the northern hemisphere», The Astronomical Journal 76: 1058, Bibcode:1971AJ.....76.1058C, doi:10.1086/111220 
  3. 3,0 3,1 Tetzlaff, N.; Neuhäuser, R.; Hohle, M. M. (January 2011), «A catalogue of young runaway Hipparkos stars within 3 kpc from the Sun», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 410 (1): 190–200, Bibcode:2011MNRAS.410..190T, arXiv:1007.4883, doi:10.1111/j.1365-2966.2010.17434.x 
  4. 4,0 4,1 4,2 Underhill, A. B.; et al. (November 1979), «Effektiv temperaturs, angular diameters, distances and linear radii for 160 O and B stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 189: 601–605, Bibcode:1979MNRAS.189..601U 
  5. Cassinelli, J. P.; et al. (February 1994), «X-ray emission from near-main-sequence B stars», Astrophysical Journal, Part 1 421 (2): 705–717, Bibcode:1994ApJ...421..705C, doi:10.1086/173683 
  6. Niemczura, E. (June 2003), «Metallicities of the SPB stars from the IUE ultraviolet spectra», Astronomy and Astrophysics 404: 689–700, Bibcode:2003A&A...404..689N, doi:10.1051/0004-6361:20030546 
  7. Abt, Helmut A.; Levato, Hugo; Grosso, Monica (July 2002), «Rotational Velocities of B Stars», The Astrophysical Journal 573 (1): 359–365, Bibcode:2002ApJ...573..359A, doi:10.1086/340590