Confederate States of America
| Confederate States of America Amerikas konfødererte stater | |||||||||||||||||||||
| Ikke anerkjent stat | |||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
| |||||||||||||||||||||
| Motto Deo vindice (latin) «Under Gud, vår forsvarar» | |||||||||||||||||||||
.svg) | |||||||||||||||||||||
| Hovudstad | Montgomery (fram til 29. mai 1861) Richmond | ||||||||||||||||||||
| Poltisk struktur | Ikke anerkjent stat | ||||||||||||||||||||
| President | |||||||||||||||||||||
| - 1861–1865 | Jefferson Davis | ||||||||||||||||||||
| Visepresident | |||||||||||||||||||||
| - 1861–1865 | Alexander Stephens | ||||||||||||||||||||
| Lovgjevande forsamling | Kongressen | ||||||||||||||||||||
| - Overhus | Senatet | ||||||||||||||||||||
| - Underhus | House of Representatives («Representantenes hus») | ||||||||||||||||||||
| Historisk periode | Den amerikanske borgerkrigen | ||||||||||||||||||||
| - Danninga av dei konfødererte statane | 4. februar 1861 | ||||||||||||||||||||
| - Grunnlov | 11. mars 1861 | ||||||||||||||||||||
| - Slaget ved Fort Sumter | 12. april 1861 | ||||||||||||||||||||
| - Omleiringa av Vicksburg | 18. mai 1863 | ||||||||||||||||||||
| - Militæret kollapsa | 9. april 1865 | ||||||||||||||||||||
| - Den siste hærstyrken overgav seg | 5. mai 1865 | ||||||||||||||||||||
| Areal | |||||||||||||||||||||
| - 1860 | 1 995 392 km² | ||||||||||||||||||||
| Innbyggjarar | |||||||||||||||||||||
| - 1860 est. | 9 103 332 | ||||||||||||||||||||
| Folketettleik | 4,6 /km² | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||
| I dag ein del av |  USA | ||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Confederate States of America (CSA), Dei konfødererte statane av Amerika, var ein konføderasjon skipa av tidlegare delstatar i Sambandsstatane (USA). I kortform vert statsdanninga omtala som konføderasjonen, Dixie eller berre som sørstatane. Etter at Abraham Lincoln vart vald til president i USA hausten 1860 frykta mange statar i sør at dei føderale styresmaktene i USA ville legge ned forbod mot slaveri. Som ein reaksjon frå dette valde sju delstatar (Sør Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas) å erklære seg som uavhengige frå USA og danna Dei konfødererte statane. President Lincoln såg på fråtredinga frå Unionen som brot på den føderale grunnlova og sette i gang ein rekruteringsprosess der det vart rekrutert 75,000 frivilljuge soldatar til unionshæren som skulle sendast sørover for å slå ned på det Lincoln såg på som eit opprør. Som ein reaksjon på dette valde fire nye delstatar (Virginia, Arkansas, Nord Carolina og Tennessee) å gå over til Konføderasjonen. Jefferson Davis vart utpeika til å vera president for konføderasjonen. Slik vart Borgarkrigen i USA utløyst.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Confederate States of America
 |