Osp

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Osp
Ospeskog i Belarus
Ospeskog i Belarus
Utbreiing og status
Status i verda: LC Livskraftig
Status i Noreg: LC LivskraftigUtbreiinga av osp
Utbreiinga av osp
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Vierordenen Malpighiales
Familie: Vierfamilien Salicaceae
Slekt: Poppelslekta Populus
Art: Osp P. tremula
Vitskapleg namn
Populus tremula

Osp (Populus tremula) er eit lauvtre i poppelslekta som er kjend for å skjelva mykje og høglytt med lauvet. Treet veks i Nord-Europa og Asia. I Noreg finst den nordlegaste førekomsten av osp i Gamvikneset i Finnmark. Dette er den nordlegaste naturlege førekomsten i verda.

Botanisk skisse av osp.

Osp er tradisjonelt blitt brukt til å laga matilåt av, fordi treet ikkje set smak på maten, og held seg lyst og vakkert også når det blir gammalt. Det blir brukt til å laga sikre fyrstikker med liten etterglød, og til å laga cellulose og sponplater.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]