Sadr

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Gamma Cygni
Cygnus IAU.svg
Cercle rouge 100%.svg

Plasseringa til γ Cygni (sirkel)
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Svana
Rektascensjon 20h 22m 13.70184s[1]
Deklinasjon +40° 15′ 24.0450″[1]
Karakteristikk
SpektralklasseF8 Iab[2]
U−B fargeindeks+0.54[3]
B−V fargeindeks+0.67[3]
Variabel typePulsating
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)-7.5[4] km/s
Parallakse (π)1.78 ± 0.27[1] mas
Avstandca. 1 800 ly
(ca. 560 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)-6.12
Detaljar
Masse12.11 ± 0.71[5] M
Radius150 ± 80[2] R
Luminositet (bolometrisk)33,023[5] L
Overflategravitasjon (log g)1.02 ± 0.10[6] cgs
Temperatur5790 ± 100[6] K
Rotasjonssnøggleik (v sin i)15[7] km/s
Alder1.2 × 107[6] år
Andre namn
Sadr, Sadir, Sador, 37 Cyg, HR 7796, BD +39°4159, HD 194093, SAO 49528, FK5 7,5, HIP 100453.
Databasereferanse
SIMBADdata

Sadr eller Gamma Cygni (γ Cyg, γ Cygni) er ei stjerne nord i stjernebiletet Svana, som dannar krysset i asterismen av dei fem stjernene kalla Nordkrossen.

Sadr har ein tilsynelatande storleiksklasse på 2,23,[3] og er av dei meir lyssterke stjernene på nattehimmelen. Parallaksemålingar har gjeve eit estimat på avstanden til stjerna på 1800 lysår (560 parsec), med ein feilmargin på 15 %.[1] Spektralklassen til stjerna er F8 Iab, som indikerer at ho er ei superkjempe. Sidan 1943 har spekteret til denne stjerna vore eit stabilt ankerpunkt som andre stjerner vert klassifisert etter.[8]

IC1318 og naboområdet. Bilete av Erik Larsen.

Samanlikna med sola er dette ei enorm stjerne som er 12 gonger solmassen og kring 150 gonger solradien.[5] Ho stråler meir enn 33 000 gonger så mykje energi som sola med ein effektiv temperatur på 6 100 K i den ytre envelopen.[5] Temperaturen gjev stjerna ein gulkvit farge som gjer ho til ei klasse F-stjerne. Massive stjerner som denne brenn kjernebrenselet raskare enn sola, så den estimerte alderen er berre kring 12 millionar år.[6]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 van Leeuwen, F. (November 2007). «Validation of the new Hipparcos reduction». Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752. doi:10.1051/0004-6361:20078357. 
  2. 2,0 2,1 Gray, David F. (November 2010), «Photospheric Variations of the Supergiant γ Cyg», The Astronomical Journal 140 (5): 1329–1336, Bibcode:2010AJ....140.1329G, doi:10.1088/0004-6256/140/5/1329 
  3. 3,0 3,1 3,2 Johnson, H. L.; et al. (1966), «UBVRIJKL photometry of the bright stars», Communications of the Lunar and Planetary Laboratory 4 (99), Bibcode:1966CoLPL...4...99J 
  4. Evans, D. S. (June 20–24, 1966), Batten, Alan Henry; Heard, John Frederick, red., The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities, University of Toronto: International Astronomical Union, Bibcode:1967IAUS...30...57E 
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 Hohle, M. M.; Neuhäuser, R.; Schutz, B. F. (April 2010), «Masses and luminosities of O- and klasse B-stjerner and raud superkjempes», Astronomische Nachrichten 331 (4): 349, Bibcode:2010AN....331..349H, arXiv:1003.2335, doi:10.1002/asna.200911355 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Lyubimkov, Leonid S.; et al. (February 2010), «Accurate fundamental parameters for A-, F- and G-type Supergiants in the solar neighbourhood», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 402 (2): 1369–1379, Bibcode:2010MNRAS.402.1369L, arXiv:0911.1335, doi:10.1111/j.1365-2966.2009.15979.x 
  7. Bernacca, P. L.; Perinotto, M. (1970). «A catalogue of stellar rotasjonal velocities». Contributi Osservatorio Astronomico di Padova in Asiago 239 (1). Bibcode:1970CoAsi.239....1B. 
  8. Garrison, R. F. (desember 1993), «Anchor Points for the MK System of Spectral Classification», Bulletin of the American Astronomical Society 25: 1319, Bibcode:1993AAS...183.1710G, henta 13. juni 2016 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]