Stornesle
Stornesle | |
Stornesle | |
Status | |
Status i verda: ![]() | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Overrekkje: | Landplantar Embryophyta |
Rekkje: | Karplantar Tracheophyta |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Roseordenen Rosales |
Familie: | Neslefamilien Urticaceae |
Slekt: | Nesleslekta Urtica |
Art: | Stornesle U. dioica |
Vitskapleg namn | |
Urtica dioica |
Stornesle (Urtica dioica)[1] er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
Skildring[endre | endre wikiteksten]
Brennesle blir omlag 30-200 cm høg. Ho har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]
Blomestanden er opprett. Det finst ulike hann- og hoplanter av nesla.[2]
Brennesle veks på næringsrik jord, og er ein indikatorplante for nitrogenrik jord.
Bruk[endre | endre wikiteksten]

Brennesle kan etast og er blitt brukt til suppe, stuing og som krydderurt. Ho kan også brukast til ulike retter som polenta, pesto og puré.[3]
I albansk matlaging er unge nesleblad ein del av fyllet i börek, saman med andre urter og ris.[4][5] I gresk matlaging bruker ein unge blad på liknande vis, som fyll for hortopita, ein variant av spanakopita der ein bruker ville vekstar i staden for spinat til fyll.[6]
Nesle er også brukt ein del til ost, mellom anna til ostetypen Cornish Yarg[7] og til å smaksetja visse typar gaudaost.[8]
I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.[2]
Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga nett, lette tørkle og stivare nettelduk.[2]
Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til kompostering eller nesleuttrekk.
For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.[9]
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ «Art Urtica dioica L.». Artsdatabanken. Henta 25. november 2017.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «nesle» i Store norske leksikon, snl.no.
- ↑ 1069 Recetas de Cocina Arkivert 2013-02-05 ved Archive.is (No 423). Wattpad.com (12. mai 2010). Henta 3. juli 2012.
- ↑ «Byrek me hithra» (på Albanian). Hermes News. 19 March 2012. Henta 14 May 2017.
- ↑ «Byrek me hithra» [Recipe: Nettles Pie] (på Albanian). 13 February 2013. Arkivert frå originalen 2017-07-02. Henta 14 May 2017.
- ↑ «What’s In Your Horta?». Greek Cooking. GreekBoston. Henta 14 May 2017.
- ↑ «Lynher Dairies Nettles & Garlic». Lynherdairies.co.uk. Arkivert frå originalen 2012-10-19. Henta 5 July 2010.
- ↑ «Gouda Cheese with Stinging Nettles: Cooking Terms». RecipeTips.com. Henta 5. juli 2010.
- ↑ Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Oslo: Nyttevekstforeningen.
- Denne artikkelen bygger på «Stornesle» frå Wikipedia på bokmål, den 25. november 2017.
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
- Høeg, Ove Arbo (1898-1993) (1974). Planter og tradisjon: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforl. s. 668. ISBN 8200089304.
- Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Oslo: Nyttevekstforeningen. s. 4.