Akkar distrikt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Akkar distrikt
عكار
distrikt
Kysten av Akkar
Land  Libanon
Guvernement Nord guvernement
Adm. senter Halba
Koordinatar 34°33′02″N 036°04′41″E / 34.55056°N 36.07806°E / 34.55056; 36.07806
Areal 788 km²
Folketal 198 174
Tidssone EST (UTC+2)
Kart
Akkar distrikt
34°33′02″N 36°04′41″E / 34.55055556°N 36.07805556°E / 34.55055556; 36.07805556
Plassering i Libanon
Plassering i Libanon
Plassering i Libanon
Wikimedia Commons: Akkar District

Akkar (arabisk عكار) er eit distrikt (qadaa) i Nord guvernement i Libanon. Distriktet dekkjer eit areal på 788 kvadratkilometer og har oppunder 200 000 innbyggjarar. Det administrative senteret er Halba. Namnet Akkar kjem frå det assyriske ordet akkare, som tyder «bønder».

Distriktet er karakterisert av relativt store kystsletter, med høge fjell i aust. Akkar har vore styrt dei siste 400 åra av emirane og beikane frå Merheb-familien (Merheb, Merhebi, Shdid, EL Ali, Othman, Kaddour og fleire). Etter den libanesiske borgarkrigen tok bønder over landområda med hjelp av syriske soldatar under borgarkrigen. Dei største byane i Akkar er Halba, al-Bireh (tidlegare kalla «Biret el Hokem» der ein finn Merhebborga) og Kobayat (Quobayet).

Akkar har fleire arkeologiske stader med romerske og arabiske ruinar. Ein av dei mest kjende arkeologiske stadane og fødestaden til keisaren Alexander Severus, er tellen Arqa nær byen Miniara. Det er gjort fleire førhistoriske funn i Akkaråsane, som ein trur har vore i bruk av Qaraoun-kulturen i starten av den yngre steinalderrevolusjonen.[1][2]

Demografi[endre | endre wikiteksten]

Innbyggjarane i Akkar region er hovudsakleg sunnimuslimar, etterfølgd av gresk-ortodokse kristne. maronittar, i tillegg til at regionen har den største folkesetnaden av alawittar i Libanon. Melkittar eller gresk-katolikkar finst òg i mindre mengder i regionen. Det bur òg turkmenarar i regionen.

På grunn av fattigdom og andre faktorar i distriktet har mange folk betalt menneskesmuglarar for å føre dei i farlege båtferder til Australia. Reiser har ofte enda i at båtane har forlist i det farlege Indiahavet.[3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. L. Copeland; P. Wescombe (1966). Inventory of Stone-Age Sites in Lebanon: North, South and East-Central Libanon, s. 20-21. Impr. Catholique. Henta 3. mars 2011. 
  2. Wetzel, R. & Haller, J., Le Quarternaire de la région de Tripoli. Notes et Mémoires de la Délégation Générale de Frankrike au Liban. Section Géologique, No. 4. Beirut, 1945.
  3. 29 libanesisk missing after asylum boat sinks off Java, AFP, 29. september 2013