Australopithecus
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Australopithecus | ||
| Systematikk | ||
| Rike: | Animalia | |
| Rekkje: | Chordata | |
| Klasse: | Mammalia | |
| Orden: | Primates | |
| Familie: | Hominidae | |
| Vitskapleg namn | ||
| Australopithecus | ||
Australopithecus (frå latin australis, 'sørleg' og gresk pithekos (πίθηκος), 'ape') er ei biologisk slekt av utdøydde hominidar som levde i pliocen og pleistocentida (frå rundt 5 millionar år til 12 tusen år sidan). Det er funne fleire fossilar etter ulike artar i denne slekta i austre, sentrale og sørlege Afrika. Australopithecus er nærskyld slekta Homo, med fleire menneskeliknande men også fleire apeliknande trekk. Det har vore spekulert i om Homo stammar frå Australopithecus, men dette er omdiskutert.
Australopithecus-skjelettet kjend som «Lucy».
Australopithecus gjekk på to og hadde små hjørnetenner, som menneske. Dei hadde derimot store jekslar og små hjernar.
Kjelder [endre]
- «Australopithecus», Encyclopædia Britannica, 2009
Bakgrunnsstoff [endre]