Humle
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
-
Denne artikkelen handlar om planteslaget. For insektslekta Bombus, sjå humler.
| Humle | ||
| Systematikk | ||
| Domene: | Eukaryota | |
| Rike: | Plantae | |
| Klasse: | Eudicotyledonae | |
| Orden: | Apiales | |
| Familie: | Cannabaceae | |
| Slekt: | Humulus | |
| Art: | H. lupulus | |
| Vitskapleg namn | ||
| Humulus lupulus | ||
Humle (Humulus lupulus) er ei fleirårig slyngplante som høyrer til hampfamilien (Cannabidaceae). Humle kan verte 6-7 meter høg, og visnar ned til rota kvar vinter. Planta veks fort; når veksten er på det kraftigaste kan planta vekse opp mot 20 cm i døgnet.
Humle veks vilt over store delar av Noreg, og har dessuten vore dyrka i fleire hundre år. Planta vert brukt som medisinplante, men er mest kjent fordi ho vert brukt til ølbrygging. Humle kan føre til akutt hypotermi hos hundar og kattar.
Frå gamalt [endre]
I Frostatingslova heiter det at den som tok humle frå annan manns hage, laut svara verdet og bøter attpå. På denne tida var det òg påbode å bryggje øl til jonsok og jol.