Kvanteelektrodynamikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Partikkelfysikk
Teoriar
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselverknad
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Eigenskapar
Energi
Rørslemengd
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning

Kvanteelektrodynamikk er eit felt innan fysikk som byggjer på kvantefysikk og elektrodynamikk. Det tek for seg vekselverknaden mellom elektromagnetiske felt og partiklar med elektrisk lading, og er den første teorien som sameiner kvantemekanikk og den spesielle relativitetsteorien. Kvanteelektrodynamikken blei utvikla av mellom anna Richard Feynman, Sin-Itiro Tomonaga og Julian Schwinger, som saman fekk nobelprisen i fysikk for dette arbeidet i 1965. Tillegg av David Gross, Frank Wilczek og David Politzer førte til at desse fekk prisen i 2004. Grunnlaget for kvanteelektrodynamikken blei lagt sist på 1920-talet av Paul Dirac, Werner Heisenberg og Wolfgang Pauli.

Feynmandiagram.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

«kvantelektrodynamikk» i Store norske leksikon, snl.no.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«kvanteelektrodynamikk» i Store norske leksikon, snl.no.

Spire Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.