Poetisk realisme
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Poetisk realisme er ein periode innan nordisk litteratur som viser til overgangen mellom romantikken og realismen. Perioden er prega av at dei høge ideala frå romantikken blei tona ned og kvardagsleggjorte, og på ein temma.
Retninga fekk stor tilslutting i Danmark i åra etter 1825, og blei systematisert av dramatikaren og litteraturkritikaren Johan Ludvig Heiberg. Han skulle mellom anna få stor innverkna på H.C. Andersen og Johan Sebastian Welhaven. Litteraturen i perioden har både romantiske og realistiske trekk. Amtmannens døtre av Camilla Collett og Peer Gynt av Henrik Ibsen er sentrale norske døme på den poetiske realismen.
Sentrale namn [endre]
- Johan Sebastian Welhaven
- Henrik Wergeland (etter 1840)
- Ivar Aasen
- Knud Knudsen
- Aasmund Olavson Vinje
- Camilla Collett
- Bjørnstjerne Bjørnson
- Henrik Ibsen
- Jørgen Moe
- Andreas Munch
- H.C. Andersen
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Poetisk realisme» frå Wikipedia på bokmål, den 26. desember 2011.