Yersinia pestis

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Yersinia pestis
Yersinia pestis
Yersinia pestis
Systematikk
Domene: Bakteriar Bacteria
Rike: Pseudomonadati
Rekkje: Pseudomonadota
Klasse: Gammaproteobacteria
Orden: Enterobacterales
Familie: Enterobacteriaceae
Slekt: Yersinia
Art: Y. pestis
Vitskapleg namn
Yersinia pestis

Yersinia pestis er ein bakterie i familien enterobakteriar. Han held til i mage, blod- og lymfesystema til vertsdyr.[1] Y. pestis smittar pattedyr og finst særleg hos smågnagarar. Han kan spreie seg til menneske gjennom lopper og gjev pest. Pest har gjeve opphav til store dødstal ved fleire kjente epidemiar i historisk tid (utan medisinsk tilsyn har pest høg letalitet), som til dømes Svartedauden, som tok livet av mellom ein tredel og halvparten av folkesetnaden i Europa. Mellom 1987 og 2001 blei det rapportert 36 876 tilfelle av pest til WHO, av desse døyde 2 847.[2]

Slekta Yersinia er ein Gram-negativ kokkebakterie, og som andre enterobakteriar har den eit gjæringsstoffskifte. Yersinia pestis produserer eit antifagocytisk slim.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Y. pestis blei oppdaga i 1894 av den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin i samband med ein epidemi i Hong Kong.

Behandling[endre | endre wikiteksten]

Y. pestis er særs sensitiv overfor antibiotika, t.d. streptomycin og kloramfenikol.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Yersinia pestis (micro-organism), Global Invasive Species Database, issg.org
  2. Michael B Prentice og Lila Rahalison, «Plague», Lancet 369 (2007): 1196-207.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]