Arsen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
33 GermaniumArsenSelen
P

As

Sb
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Arsen, As, 33
Kjemisk serie Halvmetall
Gruppe, periode, blokk 15, 4, p
Tettleik, hardleik 5727 kg/m3, 3,5 (ikkje SI)
Utsjånad Metallgrått
Arsen
Atomeigenskapar
Atommasse 74,92160 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 115 (114) pm
Kovalent radius 119 pm
Ioneradius 58 pm (ladning: +3)
van der Waals radius 185 pm
Elektronkonfigurasjon [Ar]
Elektron per energinivå 2, 8, 18, 5
Oksidasjonstrinn (oksid) −3, +3, +5 (svak syre)
Krystallstruktur Rombisk
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 1090 K (817°C)
Kokepunkt subl. 887 K (614°C)
Molart volum 13,08 cm3/mol
Fordampingsvarme 34,76 kJ/mol
Smeltevarme 24,44 kJ/mol
Damptrykk 100 000 Pa ved 874 K
Ljodfart (?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,18 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 24,64 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 3,45 MS/m
Termisk konduktivitet 50,2 W/(m·K)
Ioniseringspotensial    947 kJ/mol
 1 798 kJ/mol
 2 735 kJ/mol
 4 837 kJ/mol
 6 043 kJ/mol
12 310 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
73As (kunstig) 80,3 døgn ε (?) 73Ge
74As (kunstig) 17,78 døgn ε
β+
β
(?)
0,941
1,35; 0,717
74Ge
74Ge
74Se
75As 100% (stabilt)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Arsen er eit grunnstoff med kjemisk symbol As og atomnummer 33. Det er eit halvmetall i gruppe 15 i periodesystemet.

Arsen, og særleg visse arsensambindingar, er giftig. Nokre stader i verda er grunnvatn forureina av arsen. I svært store mengder kan inntak av arsen vera dødeleg.

Viktige sambindingar[endre | endre wikiteksten]

Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]