Fosfor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
15 SilisiumFosforSvovel
N

P

As
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Fosfor, P, 15
Kjemisk serie Ikkje-metall
Gruppe, periode, blokk 15, 3, p
Tettleik, hardleik 1823 kg/m3, (?) (ikkje SI)
Utsjånad Kvit / raud / svart
Fosfor
Atomeigenskapar
Atommasse 30,973761 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 100 (98) pm
Kovalent radius 106 pm
Ioneradius 44 pm (ladning: +3)
van der Waals radius 180 pm
Elektronkonfigurasjon [Ne]
Elektron per energinivå 2, 8, 5
Oksidasjonstrinn (oksid) −5, −4, −3, +3, +4, +5
(svak syre)
Krystallstruktur Monoklin
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 317,3 K (44,2°C)
Kokepunkt 550 K (277°C)
Molart volum 17,02 cm3/mol
Fordampingsvarme 12,129 kJ/mol
Smeltevarme 0,657 kJ/mol
Damptrykk 20,8 Pa ved 21 °C
Ljodfart (?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,19 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 769 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 1000 MS/m
Termisk konduktivitet 0,235 W/(m·K)
Ioniseringspotensial  1 018 kJ/mol
 1 909 kJ/mol
 2 918 kJ/mol
 4 963 kJ/mol
 6 280 kJ/mol
21 275 kJ/mol
25 404 kJ/mol
29 861 kJ/mol
35 864 kJ/mol
40 966 kJ/mol
46 280 kJ/mol
54 080 kJ/mol
59 043 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
31P 100% (stabil)
32P (kunstig) 14,28 døgn β 1,709 32S
33P (kunstig) 25,3 døgn β 0,249 33S
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Fosfor er eit ikkje-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol P og atomnummer 15. Det er plassert i gruppe 15 i p-blokka i periodesystemet.

Fosfor finst i minst fire allotrope former. Kvitt fosfor og raudt fosfor er dei to vanlegaste.

Biologisk rolle[endre | endre wikiteksten]

Den største delen av fosfor i menneskeroppen, rundt 86%, finst i bein og tenner i bindingar med kalsium. 8-9 % finn ein i musklane og resten i organa og blodet.

Fosfor er ein viktig komponent i DNA-molekylet, som lagrar arvestoff, og finst i ATP-molekyl, dei viktigaste energilagra i kroppen. Stoffet er òg del av mange av enzyma som styrer næringsomsetjinga. Det er ein del av fosforlipidane, som regulerer feittomsetjinga og feittbalansen i blodet. Gjennom fosforhaldige samband hjelper det til med å transportera hormon gjennom cellemembranen inn i cellene.

Mangel på fosfor i kroppen kan føra til problem med bukspyttkjertelen, mjukning av bein, tannverk, minka vekst, vekttap, lågare kapasitet i hjernen og nervene og generell trøytnad. Dersom ein derimot stadig får i seg for mykje fosfor kan blodet bli syrleg slik at kalsium blir løyst frå beina og skilt ut i urinen bunden til fosforet. Dette vil føra til mangel på kalsium og ein auke i feittmengda i blodet. Eit kosthald som er svært høgt på kjøtmat kan gje for mykje fosfor.

Kjelder for stoffet er kjøt, fisk, egg, korn, ris, mjølkeprodukt, ølgjær, lecitin, ertevekstar og tørka frukt.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Fosfor vert særleg brukt i gjødsel i form av konsentrert fosforsyre

Viktige sambindingar[endre | endre wikiteksten]

Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]