Celesta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Celesta

Klassifiseringsets of percussion plaques, tangentinstrument
Hornbostel-Sachs klassifisering111.222
Celesta på Stetson University

Celesta (italiensk, av latin ‘himmelsk’) er eit tangentinstument som liknar på klaver, men nyttar stålstavar og resonatorar i staden for strenger. Instumentet er også blitt kalla klaviaturklokkespel og stålstavspel.[1]

Ein celesta likner eit piano, men er noko mindre. Det har resonanskasse av tre som skjuler mekanikken.[2] Instrumentet har ein mjuk, sølvklar klang. Det er rekna som eit melodisk slaginstrument i familien sjølvklingande idiofonar.[1] Celestaen blei funnen opp i 1886 av franskmannen Auguste Mustel.[1]

Celestaen har eit noteomfang frå c1 til c5 (49 tonar, 4 oktavar), men notene blir skrivne ein oktav lågare enn det ein faktisk speler. melodisk slaginstrument tilhørende familien selvklingende idiofoner.

Verk med bruk av celesta[endre | endre wikiteksten]

Celesta blir for det meste brukt i klassisk musikk og filmmusikk. Under er nokre verk som bruker instrumentet:

I populærmusikk[endre | endre wikiteksten]

Celesta har også blitt brukt ein del brukt i populærmusikk:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Celesta». Store norske leksikon. 20. februar 2018. Henta 10. juli 2018. 
  2. «C». Musikkordboken. musikkordboken.no. Henta 10. juli 2018. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Celesta