Det norske landssvikoppgjeret

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Det norske landssvikoppgjeret er ei nemning på eit rettsoppgjer som fann stad i åra etter den andre verdskrigen. Oppgjeret er vanlegvis berre kalla landssvikoppgjeret. Målet var å straffa Nasjonal Samling og tyskarane sine medhjelparar i Noreg. Oppgjeret omfatta til saman 73 355 personar. Av desse vart kring 32 000 ikkje straffa. Oppgjeret tok i bruk lover som var vedtekne til å gjelda attende i tid. I samtida og seinare har bruk av slike lover vorte kritisert, ut i frå at slike lover strir mot grunnlova. Om ein tolka kapitulasjonen i 1940 slik at heile den norske stat la ned våpna, kunne ein seia at Noreg ikkje var i krig etter 10. juni 1940.

Personar som hadde tenestegjort i Raudekrossen vart straffa. Slik straff strir mot folkeretten. Det kunne vera nok å ha ytra seg til stønad for tysk side. Ein trong ikkje ha vore medlem av partiet Nasjonal Samling for å verta straffa. Eit døme på slik avstraffing fekk forfattaren Knut Hamsun.

Rett etter krigen var det sterke negative kjensler knytt til alle som hadde hatt noko å gjera med okkupasjonsmakta. Straffa for landssvik hadde ein tendens til å minka etter kvart som tida gjekk.

I tillegg til dei som vart dømde i rein norsk sivil rett, vart nokre tyskarar dømde av alliert rett i Noreg i desember 1945. To av desse vart avretta i Noreg i januar 1946, og ein av dei vart transportert til Hamburg og hengd der i mai 1946. Mange andre tyskarar vart arresterte i Noreg, transporterte til andre land, dømde og avretta der. Desse er ikkje tekne med i den norske statistikken.

Den 1. juli 1947 var 28 avrettingar utførde.

Dødsdomar[endre | endre wikiteksten]

Personar avretta i Noreg etter krigen[endre | endre wikiteksten]

Personar dømde for landsforræderi:[endre | endre wikiteksten]

Personar dømde for krigsbrotsverk[endre | endre wikiteksten]

Personar dømde for krigsbrotsverk av alliert rett i Oslo 13. desember 1945[endre | endre wikiteksten]

Personar dømde for krigsbrotsverk i Noreg av polsk rett[endre | endre wikiteksten]

  • George Koenig, avretta 14. september 1947, Łódź i Polen
  • Willi Mueckler, avretta 14. september 1947, Łódź i Polen
  • Fritz Gustaw Weidemann, avretta 14. september 1947, Łódź i Polen
  • Heinrich August Ossenkopp, avretta i 1949, Łódź i Polen
  • Friedrich Ferdinand Schlette, avretta i 1949, Łódź i Polen

Kongeleg resolusjon om fullbyrding av dødsstraff[endre | endre wikiteksten]

av 27. juli 1945

Regler om fullbyrdelse av dødsstraff som idømmes i borgerlige saker

1 Fullbyrdelsen av dødsstraff skjer i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, hvor det innrettes særlig rettersted i dette øyemed. Hvis domfelte ikke allerede før lagmannsrettsdommen sitter i fengsel i en av de nevnte byer, blir han snarest etter domsavsigelsen å føre dit.

2 Fullbyrdelsen av dødsstraff foreståes av politimesteren i det distrikt som saken hører til. Politimesteren kan stille en annen politiembetsmann i sitt sted. I tvilstilfelle kommer det til Riksadvokaten hvem som skal forestå fullbyrdelsen.

3 Til skytingen beorder politimesteren en polititropp på 1 befalingsmann og 10 menige. Troppen må bestå av øvete skyttere som er minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke selv har rådighet over et tilstrekkelig antall skyttere, kan han gjøre henvendelse til Rikspolitisjefen som i tilfelle uttar troppen.

4 Fullbyrdelsen skjer så raskt som mulig om morgenen etter at domfelte har fått beskjed om at straffen skal fullbyrdes. Hvis vedkommende politimester bestemmer det, kan meddelelsen gis gjenom fengselspresten.

5 Under fullbyrdelsen bindes domfelte til en pel eller vegg, og gis bind for øynene. Eksekusjonstroppen skyter med gevær eller karabin på en avstand av 5 meter. Befalingsmannen deler ut de ladde våpen, hvorav 2 kan være ladd med løs patron. Viser domfelte etter skytningen tegn til liv, gir befalingsmannen han dødsskudd.

6 Politimesteren tilkaller 1 eller 2 læger til fullbyrdelsen og kan tillate representanter for offentlige myndigheter å være tilstede. Likeså har forsvareren og i tilfelle den prest som har beredt domfelte til døden adgang. Fotografering tillates ikke. De tilstedeværende har taushetsplikt.

7 Etter at den ansvarshavende læge har konstatert at døden er inntrådt, bli liket uten opphold å besørge kremert. Hvis domfeltes pårørende forlanger det, blir asken å utlevere til dem for bisettelse. I motsatt fall besørges bisettelsen av politimesteren. Bisettelsen skjer i ethvert tilfelle i sikkerhet.

8 Snarest mulig etter fullbyrdelsen gis domfeltes pårørende beskjed om dette. Når det er bekreftet at beskjeden er mottatt, underrettes Justisdepartementet som tilstiller pressen en kort meddelelse om at dommen er beordret fullbyrdet eller i tilfelle at benådning er avslått, og at dommen er fullbyrdet ved skytning. Verken domfeltes pårørende eller pressen må gis noen meddelelse om at benådning er avslått eller at dommen er beordret fullbyrdet før fullbyrdelsen er skjedd.

9 Etter hver skytning må sporene være fjernet, før den neste domfelte bringes til stedet.

10 Politimesteren eller hans stedfortreder fører protokoll over handlingen. I protokollen anføres datum, klokkeslett og sted, hvem som er til stede(eksekusjonstroppens medlemmer nevnes dog ikke ved navn) og lægens erklæring. Protokollen medunderskrives av arbeidshavende læge. Når likbrenningen er utført blir bevitnelse herom å tilføre protokollen.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Elster, Jon (2004): Oppgjøret med fortiden: internasjonalt perspektiv på overgangen til demokrati. Oslo: Pax (BIBSYS)
  • Dahl, Hans Fredrik Sørensen, Øystein (2004): Et rettferdig oppgjør? : rettsoppgjøret i Norge etter 1945. Oslo: Pax (BIBSYS)
  • Nøkleby, Berit (2004): Krigsforbrytelser: brudd på krigens lov i Norge 1940-45. Oslo: Pax (BIBSYS)
  • Vaale, Lars-Erik (2004): Dommen til døden: dødsstraffen i Norge 1945-50. Oslo: Pax (BIBSYS)
  • Andenæs, Johs. (1979): Det vanskelige oppgjøret: rettsoppgjøret etter okkupasjonen. Oslo: Tanum-Norli (BIBSYS)

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Etter rapporten frå politimeister Brinchmann, teken inn i Domsfullbyrdingsprotokollen for politimeisteren i Bergen, signert av Brinchmann og dr. Solheim. Protokollen er arkivert ved Statsarkivet i Bergen. Påstanden om at han vart avretta på Kvarven er ikkje rett.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]