Kertsj

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kertsj
Керч
by
Kertsj. Heidersobelisken på Mithridatesfjellet
Flagg
våpen
Land  Ukraina
Region Krimhalvøya
Høgd 10 moh.
Koordinatar 45°20′19″N 36°28′5″E
Areal 108 km²
Folketal 151 300  (2006)
Folketettleik 1 401 / km²
Tidssone EET (UTC+2)
 - Sommartid EEST (UTC+3)
Postnummer 98300 — 98399
Retningsnummer +380 6561
Kart
Kertsj
45°20′19″ N 36°28′5″ E
Wikimedia Commons: Kerch
Nettstad: www.kerchrada.gov.ua/

Kertsj (ukrainsk Керч, russisk Керчь, krimtatarisk Keriç, gammalaustslavisk: Кърчевъ, gammalgresk: Παντικάπαιον, Pantikapaion, tyrkisk Kerç) er ein by på Kertsjhalvøya aust på Krimhalvøya, og er eit viktig senter for industri, transport og turisme i Ukraina. Kertsj vart grunnlagd for 2600 år sidan og vert rekna som ein av dei eldste byane i Ukraina.

Byen er òg ein viktig industriby, i området er det store jernforekomster. Andre viktige næringsvegar er skipsfart, fiskeri, skipsbygging og turisme. Frå byen går det jarnbane over sundet til han russiske sidan. Byen har 28 skular, 9 institutt knytte til russiske og ukrainske universitet, polyteknisk høgskule, medisink utdanning og seks tekniske skular. Byen er administrasjonssenter for Kertsj kommune.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Kertsj

Utgravingar ved byen Majak ved Kertsj har vist busetjingar som stammar frå tida mellom 1600- og 1400-talet f.Kr. På 700-talet vart den greske byen Pantikapaion (Panticapaeum) grunnlagt ved Kertsj av jonarar frå Milet. Pantikapaion gav namn til den siste attiske kunststilen (370–320 f.Kr.). Pantikapaion vart seinare den viktigaste byen i Det bosporanske riket (som fått namnet sitt av Kertjsundet, som den gongen vart kalla Kimmeriska bosporen) og hadde stor tyding som hamneby og handelsby.

Kertj kom seinare under Romarriket, Austromarriket, Genova og Krim-khanatet. Krimkhanarane bygde fortet Jenikale ved byen. Ved freden i Kutsjuk-Kainardji i 1774 vart Kertsj overført til Tsar-Russland. På 1830-talet starta ein omfattande utgravingar av dei antikke kulturminna i Kertsj.

Byen vart svært øydelagt i 1855 under Krimkrigen, og igjen under andre verdskrigen.

I 1900 vart den store metallurgiske fabrikken grunnlagt og denne er enno i verksemd.

Under andre verdskrigen vart byen først erobra av tyskarane i november 1941. 30. desember sette den raude armeen i gang ein motoffensiv i eit amfibieåtak over Kertsjsundet, og gjenerobra byen, men 17. mai 1942 var Kertsj igjen på tyske hender. Under offensiven i Ukraina vinteren og våren 1944 tok sovjetarane òg Krim tilbake, denne gongen for godt. Kertsj vart gjenerobra 11. april.

Klima[endre | endre wikiteksten]

Kertsj har eit fuktig subtropisk klima (Köppen si klimaklassifisering Cfa) med kjølige til kalde vintrar og varme til heite somrar.

Vêrdata for Kertsj
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Høgast målte °C 15,6 17,5 23,4 26,8 30,6 34,9 37,4 37,2 33,2 30,9 22,7 19,4 37,4
Gjennomsnittleg maks °C 3,5 3,8 7,8 14,3 20,2 25 28,1 27,8 22,6 16,3 9,8 4,3 15,4
Døgnmiddeltemperatur °C 0,6 0,4 3,8 9,8 15,4 20,3 23,4 23,1 17,9 12,2 6,2 2,4 11,3
Gjennomsnittleg min °C −2,1 −2,6 0,5 5,8 10,8 15,5 18,6 18,4 13,3 8,3 3,2 −0,3 7,5
Lågast målte °C −23,7 −23,1 −15,6 −6,5 −0,6 3,4 9,9 7,5 1 −5,4 −11,8 −17,6 −23,7
Gjennomsnittleg nedbør mm 33 32 33 31 30 55 35 50 37 29 44 43 452
Gns. dagar med regn 10 9 10 11 9 10 6 6 8 9 11 11 110
Gns. solskinstimar i månaden 71,3 87,6 145,7 189 272,8 306 334,8 306,9 252 182,9 90 55,8 2 294,8
Kjelde: Pogoda.ru.net[1]HKO (sun only 1961-1990).[2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Pogoda.ru.net» (på russisk). May 2011. Henta 21 April 2012. 
  2. Climatological Information for Kerc', Russland Arkivert 2014-03-07 ved Wayback Machine., accessed 21 April 2012.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]