Proxima Centauri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Koordinatar: Sky map 14h 29m 42.9487s, −62° 40′ 46.141″

Proxima Centauri
New shot of Proxima Centauri, our nearest neighbour.jpg
Hubble-bilete av Proxima Centauri
Observasjonsdata
Epoke J2000.0      Ekvinoks J2000.0 (ICRS)
Stjernebilete Kentauren
Rektascensjon 14h 29m 42.9487s[1]
Deklinasjon −62° 40′ 46.141″[1]
Karakteristikk
Spektralklasse M5.5 Ve[1]
U−B fargeindeks 1.43[1]
B−V fargeindeks 1.90[1]
Variabel type Flarestjerne
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv) −21.7 ± 1.8[2] km/s
Parallakse (π) 768.7 ± 0.3[3] mas
Avstand 4,243 ± 0,002 ly
(1,3009 ± 0,0005 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV) 15.49[4]
Detaljar
Masse 0.123 ± 0.006[5] M
Radius 0.141 ± 0.007[6] R
Luminositet (bolometrisk) 0.0017[7] L
Overflategravitasjon (log g) 5.20 ± 0.23[5] cgs
Temperatur 3,042 ± 117[5] K
Metallisitet [Fe/H] 0.21[8] dex
Rotasjon 83.5 dagar[9]
Rotasjonssnøggleik (v sin i) 2.7 ± 0.3 km/s
Alder 4.85[10]  mrd. år
Andre namn
Alfa Centauri C, CCDM J14396-6050C, GCTP 3278.00, GJ 551, HIP 70890, LFT 1110, LHS 49, LPM 526, LTT 5721, NLTT 37460, V645 Centauri[1]
Databasereferanse
SIMBAD data


Proxima Centauri er ei raud dvergstjerne i solsystemet Alfa Centauri, kring 4,24 lysår frå sola i stjernebiletet of Kentauren.[11][12] Ho vart oppdaga i 1915 av den skotske astronomen Robert Innes.

Trass i at ho er den stjerna som ligg nærast solsystemet, er ho for lyssvak til at ein kan sjå ho med den nakne auga, og har ein tilsynelatande storleik på 11,05. Ho er ei variabel stjerne av typen flarestjerne, noko som vil seia at ho har tilfeldige større endringar i ljosstyrken.

Avstanden til den nest nærmaste og tredje nærmaste stjerna, som i lag dannar den lyssterke dobbeltstjerna Alfa Centauri, er 0,237 ± 0.011 ly (15 000 ± 700 AU).[13] Proxima Centauri er truleg ein del av eit trippelsystem med Alfa Centauri A og B, men omlaupstida kan vere større enn 500 000 år.

Diameteren til stjerna er kring ein sjuandedel av sola,[10] medan masse er kring ein åttandedel, og den gjennomsnittlege tettleiken er kring 40 gonger så stor som tettleiken til sola. Sjølv om ho er særs lyssvak, er Proxima ei flarestjerne som går gjennom dramatiske auker i lyssterken på grunn av magnetisk aktivitet.[14] Magnetfeltet til stjerna vert skapt av konveksjon i stjernelekamen, og flare-aktiviteten skapar like stor røntgenstråling som det sola skapar.[15] Blandinga av brense i kjernen i Proxima Centauri gjennom konveksjon og den relativt låge energiproduksjonen til stjerna, indikerer at ho vil vere ei hovudseriestjerne dei neste fire billionar åra,[16] eller nesten 300 gonger så lang som den noverande alderen til universet.[17]

Ein har ikkje funne lekamar i bane kring Proxima Centauri, og ein har utelukka nærværet av brune dvergar og supermassive planetar.[18][19] Nøyaktige målingar av radialsnøggleiken har òg utelukka superjord-planetar i den habitable sonen til stjerna.[20] Om ein skal finne mindre lekamar må ein ha betre instrument, som James Webb Space Telescope, som skal takast i bruk i 2018.[21]

Fordi stjerna ligg så nærme jorda, er det føreslått som destinasjon for ei interstellar reise.[22]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «SIMBAD query result: V* V645 Cen – Flare Star». SIMBAD. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=proxima%20centauri. Henta August 11, 2008. —some of the data is located under "Measurements".
  2. García-Sánchez, J.; Weissman, P. R.; Preston, R. A.; Jones, D. L.; Lestrade, J.-F.; Latham, D. W.; Stefanik, R. P.; Paredes, J. M. (2001). «Stellar encounters with the solar system». Astronomy and Astrophysics 379 (2): 634–659. Bibcode:2001A&A...379..634G. doi:10.1051/0004-6361:20011330. 
  3. Benedict, G. Fritz, et al. (1999). «Interferometric Astrometry of Proxima Centauri and Barnard's Star Using HUBBLE SPACE TELESCOPE Fine Guidance Sensor 3: Detection Limits for Substellar Companions». The Astronomical Journal 118 (2): 1086–1100. arXiv:astro-ph/9905318. Bibcode:1999astro.ph..5318B. doi:10.1086/300975. 
  4. Kamper, K. W.; Wesselink, A. J. (1978). «Alpha and Proxima Centauri». Astronomical Journal 83: 1653–1659. Bibcode:1978AJ.....83.1653K. doi:10.1086/112378. 
  5. 5,0 5,1 5,2 Ségransan, D.; Kervella, P.; Forveille, T.; Queloz, D. (2003), «First radius measurements of very low mass stars with the VLTI», Astronomy and Astrophysics 397 (3): L5–L8, doi:10.1051/0004-6361:20021714, Bibcode2003A&A...397L...5S 
  6. Demory, B.-O.; Ségransan, D.; Forveille, T.; Queloz, D.; Beuzit, J.-L.; Delfosse, X.; Di Folco, E.; Kervella, P.; et al. (October 2009), «Mass-radius relation of low and very low-mass stars revisited with the VLTI», Astronomy and Astrophysics 505 (1): 205–215, doi:10.1051/0004-6361/200911976, Bibcode2009A&A...505..205D 
  7. See Table 1, Doyle, J. G.; Butler, C. J. (1990). «Optical and infrared photometry of dwarf M and K stars». Astronomy and Astrophysics 235: 335–339. Bibcode:1990A&A...235..335D.  and p. 57, Peebles, P. J. E. (1993). Principles of Physical Cosmology. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 0-691-01933-9. 
  8. Schlaufman, K. C.; Laughlin, G. (September 2010), «A [sic]motivated photometric calibration of M dwarf metallicity», Astronomy and Astrophysics 519: A105, doi:10.1051/0004-6361/201015016, Bibcode2010A&A...519A.105S 
  9. Benedict; G. Fritz; et al. (1998). «Photometry of Proxima Centauri and Barnard's Star Using Hubbleteleskopet Fine Guidance Sensor 3: A Search for Periodic Variations». The Astronomical Journal 116 (1): 429–439. arXiv:astro-ph/9806276. Bibcode:1998AJ....116..429B. doi:10.1086/300420.  Den ukjende parameteren |author-separator= vart ignorert (hjelp)
  10. 10,0 10,1 Kervella, Pierre; Thevenin, Frederic (March 15, 2003), A Family Portrait of the Alpha Centauri System: VLT Interferometer Studies the Nearest Stars, ESO, https://www.eso.org/public/news/eso0307/, henta May 10, 2016 
  11. «Our Local Galactic Neighborhood». NASA. February 8, 2000. http://interstellar.jpl.nasa.gov/interstellar/probe/introduction/neighborhood.html. Henta 13. juni 2016. 
  12. Glister, Paul (September 1, 2010). «Into the Interstellar Void». Centauri Dreams. http://www.centauri-dreams.org/?p=14203. Henta 13. juni 2016. 
  13. Wertheimer, Jeremy G.; Laughlin, Gregory (2006). «Are Proxima and α Centauri Gravitationally Bound?». The Astronomical Journal 132 (5): 1995–1997. arXiv:astro-ph/0607401. Bibcode:2006astro.ph..7401W. doi:10.1086/507771. 
  14. Christian, D. J.; Mathioudakis, M.; Bloomfield, D. S.; Dupuis, J.; Keenan, F. P. (2004). «A Detailed Study of Opacity in the Upper Atmosphere of Proxima Centauri». The Astrophysical Journal 612 (2): 1140–1146. Bibcode:2004ApJ...612.1140C. doi:10.1086/422803. 
  15. Wood, B. E.; Linsky, J. L.; Müller, H.-R.; Zank, G. P. (2001). «Observational Estimates for the Mass-Loss Rates of α Centauri and Proxima Centauri Using Hubble Space Telescope Lyα Spectra» (PDF). The Astrophysical Journal 547 (1): L49–L52. arXiv:astro-ph/0011153. Bibcode:2001ApJ...547L..49W. doi:10.1086/318888. Henta July 9, 2007. 
  16. Adams, Fred C.; Laughlin, Gregory; Graves, Genevieve J. M. «Red Dwarfs and the End of the Main Sequence». Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica. pp. 46–49. http://www.astroscu.unam.mx/rmaa/RMxAC..22/PDF/RMxAC..22_adams.pdf. Henta June 24, 2008. 
  17. Dunkley, J.; et al. (2009). «Five-Year Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) Observations: Data Processing, Sky Maps, and Basic Results». The Astrophysical Journal Supplement Series 180 (2): 306–329. arXiv:0803.0586. Bibcode:2009ApJS..180..306D. doi:10.1088/0067-0049/180/2/306. 
  18. Kürster, M.; et al. (1999). «Precise radial velocities of Proxima Centauri. Strong constraints on a substellar companion». Astronomy & Astrophysics Letters 344: L5–L8. arXiv:astro-ph/9903010. Bibcode:1999A&A...344L...5K. 
  19. Schroeder, Daniel J.; Golimowski, David A.; Brukardt, Ryan A.; Burrows, Christopher J.; Caldwell, John J.; Fastie, William G.; Ford, Holland C.; Hesman, Brigette; et al. (2000). «A Search for Faint Companions to Nearby Stars Using the Wide Field Planetary Camera 2». The Astronomical Journal 119 (2): 906–922. Bibcode:2000AJ....119..906S. doi:10.1086/301227. 
  20. Endl, M. and Kürster, M. (2008). «Toward detection of terrestrial planets in the habitable zone of our closest neighbor: Proxima Centauri». Astronomy and Astrophysics 488 (3): 1149–1153. arXiv:0807.1452. Bibcode:2008A&A...488.1149E. doi:10.1051/0004-6361:200810058. 
  21. Watanabe, Susan (October 18, 2006). «Planet-Finding by Numbers». NASA JPL. http://www.jpl.nasa.gov/news/features.cfm?feature=1209. Henta July 9, 2007. 
  22. Gilster, Paul (2004). Centauri Dreams: Imagining and Planning. Springer. ISBN 0-387-00436-X. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Proxima Centauri