Rising for the Moon
Rising for the Moon Studioalbum av Fairport Convention | ||
Utgjeve | Juni 1975 | |
Innspelt | September 1974 og februar og mars 1975 | |
Studio | Olympic Sound Studios i London | |
Sjanger | Rock | |
Lengd | 42:07 | |
Selskap | UK: Island | |
Produsent | Glyn Johns | |
Fairport Convention-kronologi | ||
---|---|---|
Fairport Live Convention (1974) |
Rising for the Moon | Gottle O'Geer (1976)
|
Meldingar | |
---|---|
Karakter | |
Kjelde | Karakter |
AllMusic | [1] |
Rising for the Moon er det tiande albumet til det britiske folkrockbandet Fairport Convention. Det nådde 52. plass på den britiske albumlista og var det siste Fairport-albumet med Sandy Denny.
I denne perioden vart bandet av tilhengjarane stundom kalla «Fotheringay Convention» og «Fotheringport Confusion»[2] sidan kjernen i Fotheringay (Denny, ektemannen hennar Trevor Lucas og Jerry Donahue) alle var med i bandet (i lag med Dave Pegg, Dave Mattacks og Dave Swarbrick). Lucas frå Australia og amerikanaren Donahue vart med Pegg, Swarbrick og trommeslagar Dave Mattacks i 1973 for innspelinga av albumet Rosie.[3] Denny reiste med bandet då dei turnerte i 1974 og starta å synge med dei på scenen.[4]
Dette var det første Fairport Convention utan John Wood som produsent,[5] og det einaste utan tradisjonelle songar.[6] Med fleire solide songar på lager, gjekk dei i studio. Sjølv om songane framleis var basert i folkrock, førte produsent Glyn Johns med seg ein meir polert og pop-aktig lyd til innspelinga.[5][6] Mattacks forlet halvvegs under innspelinga og vart erstatta av trommeslagar Bruce Rowland.[5]
Dette var det siste Fairport-albumet som gjekk inn på den britiske albumlista før Red & Gold i 1989. Albumet nådde 52. plass på lista og låg der berre ei veke.[7] Bandet (og særleg Denny) håpte på at Rising For The Moon endeleg skulle verte gjennombrotsalbumet deira, men uheldigvis vart det aldri så populært og i desember 1975, etter å ha turnert med albumet, forlet Donahue bandet, etterfølgd av Denny og Lucas kort tid etter.[6][8] Pegg, Swarbrick og Rowland heldt fram i bandet og nytta erstattarar før dei klarte å overtale Simon Nicol om å kome attende.[9]
Innhald
[endre | endre wikiteksten]Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
1. | «Rising for the Moon» | Sandy Denny | 04:07 |
2. | «Restless» | Trevor Lucas, Peter Roche | 03:58 |
3. | «White Dress» | Dave Swarbrick | 03:43 |
4. | «Let It Go» | Denny, Swarbrick, Dave Pegg | 02:00 |
5. | «Stranger To Himself» | Denny | 02:50 |
6. | «What Is True» | Denny | 03:33 |
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
7. | «Iron Lion» | Lucas | 03:27 |
8. | «Dawn» | Denny, Jerry Donahue | 03:43 |
9. | «After Halloween» | Denny | 03:38 |
10. | «Night-Time Girl» | Swarbrick, Pegg | 02:55 |
11. | «One More Chance» | Denny | 07:55 |
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
12. | «Tears» | Lucas | 04:09 |
13. | «Rising for the Moon» (demo) | Denny | 03:06 |
14. | «Stranger to Himself» (demo) | Denny | 02:17 |
15. | «One More Chance(Denny)» (demo) | Denny | 03:46 |
Medverkande
[endre | endre wikiteksten]- Sandy Denny: vokal, piano
- Trevor Lucas: vokal, rytmegitar
- Dave Swarbrick: vokal, fiolin, mandolin, dulcimer
- Jerry Donahue: sologitar
- Dave Pegg: bass, mandolin, korvokal
- Dave Mattacks: trommer (Rising for the Moon, Restless, White Dress, Dawn, One More Chance)[5]
- Bruce Rowland: trommer (Let It Go, Stranger To Himself, What Is True, Iron Lion, After Halloween, Night-Time Girl)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Rising for the Moon» frå Wikipedia på engelsk, den 31. januar 2011.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Humphries, Patrick (1982). Meet on the Ledge: A History of Fairport Convention. London: Eel Pie Publishing. ISBN 0 906008 46 8.
- Roberts, David, red. (2006) [1977]. British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records. ISBN 1 904994 10 5.
- ↑ AllMusic review
- ↑ Humphries 1982, s. 81.
- ↑ Humphries 1982, s. 77,79.
- ↑ Humphries 1982, s. 83,85.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Humphries 1982, s. 87.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Humphries 1982, s. 89.
- ↑ Roberts 2006, s. 192.
- ↑ Humphries 1982, s. 91.
- ↑ Humphries 1982, s. 93,95.