Tårnseglar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tårnseglar
Tårnseglar
Tårnseglar
Utbreiing og status
Status i verda: LC Livskraftig
Status i Noreg: NT Nær truga[1]Utbreiinga av tårnseglar
Utbreiinga av tårnseglar
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Seglarfuglar Apodiformes
Familie: Seglarar Apodidae
Slekt: Apus
Art: Tårnseglar A. apus
Vitskapleg namn
Apus apus

Tårnseglar er ein fugleart i seglarfamilien. Tidlegare vart arten kalla tårnsvale på grunn av likskapen med svalene, som står fjernt med omsyn til biologisk slektskap.

Utsjånad[endre | endre wikiteksten]

Tårnseglaren er kring 18 cm lang og har eit vengespenn på meir enn 40 cm. Heile fuglen er brunsvart unnateke strupen som har ein kvit flekk. Vengene er lange og sigdforma. Fuglane er raske i lufta og kastar seg fram og attende på jakta si, eller når dei flyg rundt i flokk.

Læte[endre | endre wikiteksten]

Læte er eit karakteristisk skrikande sriii som fuglane stendig tek opp att.

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Fuglen hekkar i store delar av Europa, med unntak av Island, og frå Nord-Afrika austover i eit breitt belte til Bajkal og det sentrale Kina. Sørgrensa går frå Palestina austover gjennom Iran og Kashmir vidare gjennom Mongolia langs Huang He til Gulehavet. Nominatforma apus hekkar i dei nordlege og vestlege delar av utbreiingsområdet. Underarten pekingensis hekkar frå Iran og austover.

Førekomst i Noreg[endre | endre wikiteksten]

Arten er vanleg på Austlandet og nordover til Trøndelag, meir fåtalig i Nordland og på Vestlandet. I Troms og Finnmark er arten sjeldsynt, med unntak av Pasvik, der fuglen held til regelmessig. Kjerneområdet til tårnseglaren ligg i folkesette område på Austlandet og i Trøndelag der han hekkar i alle typar holrom på bygningar. I byane og tettstadane i dette området finst fuglen talrik. På Vestlandet kan fuglen vere vanleg i somme fjordstrok. Utover mot kysten finst han sjeldnare, men hekkar gjerne i byane. I Pasvik hekkar fuglane i holrom i tre, og er dermed ikkje knytt til folkesetnaden. Truleg hekkar mellom ti tusen og hundre tusen tårnseglarpar i Noreg.

Hekking[endre | endre wikiteksten]

Tårnseglaregg

Paret legg 2-3 egg i juni. Rugetida er om lag tre veker. Vêrtilhøva påverkar tilgangen på næring, som igjen avgjer korleis ungane veks. I gode år flyg ungane frå reiret etter om lag fem veker. Dårlege vêrtilhøve kan lenge reirtida med opp til tre veker. Er vêret dårleg går ungane inn i ei slags dvale, der engergibruken er liten. Dei kan då overleve opp til ti dagar utan å verte mata. Foreldra kan flyge langt vekk i slike høve.

Føde[endre | endre wikiteksten]

Fuglane lever av små flygande insekt og edderkoppar, sokalla luftplankton. I hekketida samlar dei føda i små ballar på om lag eit gram. Dette fôrar foreldra ungane med. Slike ballar kan innehalde meir enn 1000 insekt og edderkoppar.

Trekktilhøve[endre | endre wikiteksten]

Tårnseglaren er ein trekkfugl, og ein av dei siste artane som kjem om våren. Dei første fuglane kjem til vanleg i slutten av mai i Sør-Noreg sjølv om ein og annan kjem allereie i slutten av april. Dei fleste kjem til landet dei to første vekene i juni. Hausttrekket startar i september, men dei siste fuglane dreg ofte ikkje frå landet før i november. Vinterkvarteret ligg i det sørlege Afrika. Fuglane flyg sørover om dagen, og då i stor høgde. Er vêret vanskeleg kan større grupper av fuglar finne holrom der dei legg seg tett saman og senkar kroppstemperaturen for å spare energi.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Artsdatabanken Raudliste faktaark tårnseglar Apus apus Linnaeus, 1758 Henta 20. januar 2022