Det austerrikske riksvåpenet
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Det austerrikske riksvåpenet har ei svart ørn med gull nebb og raud tunge, gull sigd i høgre klo, gull hammar i venstre og gull murkrone på hovudet. Brystet er dekt med eit raudt skjold med bjelke i sylv. Frå føtene heng ei sunderslite lenkje. Den noverande forma av våpenet vart godkjent 1945, men ørna har røter attende til 1100-talet, og skjoldet til 1200-talet. Murkrona erstattar frå 1918 den keisarlege krona, sigd og hammar kom istaden for septer og sverd i 1919.
Sjå òg [endre]
Kjelde [endre]
|
|
|
|---|---|
| Albania · Andorra · Austerrike · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Færøyane · Hellas · Irland · Island · Italia · Kasakhstan · Kroatia · Kviterussland · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Malta · Moldova · Monaco · Montenegro · Nederland · Noreg · Polen · Portugal · Rep. Makedonia · Romania · Russland · San Marino · Serbia · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sveits · Sverige · Tsjekkia · Tyrkia · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Vatikanstaten |