Kapital

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For tidsskriftet, sjå tidsskriftet Kapital.

Kapital er eit omgrep innan økonomi som viser til noko som kan investerast i produksjon av varer eller tenester.

Ordsoge[endre | endre wikiteksten]

Kapital er avleidd av latin capitalis, 'hovud-' (caput tyder 'hovud'), som på mellomalderlatin hadde tydinga 'hovudsum, hovuddel (av gjelda)'. Ordet har gjeve opphav til omgrepa «kapitalisme» og «kapitalist».

Klassisk økonomi[endre | endre wikiteksten]

I klassisk økonomisk tenking, slik omgrepet mellom anna er brukt av Adam Smith og David Ricardo, består kapital av følgjande element:

  • Det kan brukast til produksjon av andre varer.
  • Det har vorte produsert (i motsetnad til landområde, naturressursar og liknande).
  • Det blir ikkje brukt opp umiddelbart.

Ein skil mellom realkapital, konkrete fysiske ting som maskinar, verktøy, fabrikkbygningar, skip, lager av råvarer og så bortetter som kan setjast inn i ein produksjonsprosess, og penge- eller finanskapital, som viser til alle slags fordringar til ei verksemd eller ein økonomisk sektor.

Marxisme[endre | endre wikiteksten]

Karl Marx, forfattaren av Kapitalen, hevda at kapital er ei direkte følgje av privat eigedomsrett. Kapital er ifølgje Marx kvart og eit verd som gjev eigaren sin høve til å tileigne seig ein del av meirverdien produsert i den samfunnsmessige produksjonen.

Human kapital[endre | endre wikiteksten]

I nyare sosialøkonomisk litteratur brukar ein omgrepet human kapital, som er uttrykk for kunnskapen og ferdigheitene til folkesetnaden. Denne kapitalen kan aukast gjennom utdanning og opplæring, som dermed er ei investering i human kapital. Studiar av økonomien til utviklingsland viser at human kapital er ein viktig faktor for å forklare kvifor einskilde land er fattige og andre økonomisk avanserte.

Kulturell kapital[endre | endre wikiteksten]

Pierre Bourdieu innførte på 1970-talet omgrepet kulturell kapital, det å ha kunnskap om kulturelle uttrykksformer. Slik kunnskap er ein verdifull sosial ressurs som til dømes viser seg gjennom ei evne til å gje smaksdommar, kven som har «god» og kven som har «dårleg» smak, og dermed kven som skal inkluderast og blir ekskludert i sosial omgang.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]