Vitskap i 1600
Vitskapsår |
1598 | 1599 | 1600 | 1601 |1602 |
Kategoriar |
Vitskapsåret 1600 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar som er tilknytte vitskap i 1600.
Astronomi[endre | endre wikiteksten]
- 1. januar - Skottland nytta 1. januar som første nyttårsdag.
- 4. februar - Tycho Brahe og Johannes Kepler møtest for første gong i nærleiken av Praha
- 17. februar - Giordano Bruno vart brunnen på stake for heresi (kjetteri) i Roma.
- Juli – Den danske astronomen Christen Sørensen Longomontanus kom til Praha, der han arbeidde med månebaneteori; han hadde resten av dei astronomiske instrumenta til Tycho med seg.
Fysikk[endre | endre wikiteksten]
- William Gilbert nytta det latinske ordet «electricus» for å skildre elektrisitet.
Geologi[endre | endre wikiteksten]
- William Gilbert publiserte De Magnete i England, der magnetfeltet til jorda vart skildra og var byrjinga på moderne geomagnetisme.
Matematikk[endre | endre wikiteksten]
- Ludolph van Ceulen rekna ut dei første 35 desimalane til pi (π) omtrent på denne tida.
Oppdagingar[endre | endre wikiteksten]
- 31. desember - Det britiske Ostindiske kompani vart grunnlagt.
- Tadoussac, den første handelsstasjon til Frankrike på fastlandet i Ny-Frankrike (no Canada), vart etablert.
Teknologi[endre | endre wikiteksten]
- Simon Stevin fann på ei vogn driven med segl.
Fødde[endre | endre wikiteksten]
- 5. februar – Johan Picardt, tysknederlandsk lege, pastor og forfattar (død 1670)
- November – John Ogilby, skotsk kartograf (død 1676)
- 20. desember – Nicolas Sanson, fransk kartograf (død 1667)
- ca. 1600-1603 – Pierre de Carcavi, fransk matematikar (død 1684)
Døde[endre | endre wikiteksten]
- 17. februar – Giordano Bruno, italiensk filosof og naturvitar (fødd 1548)
- 28. mars: Salomon Alberti, tysk lege (fødd 1540)
- 1. september – Tadeáš Hájek, tsjekkisk lege og astronom (fødd 1525)
- 15. februar – José de Acosta, spansk jesuitt misjonær og naturhistorikar (fødd 1540)