Wyoming
|
|
|||
| Kallenamn: Equality State | |||
![]() |
|||
| Hovudstad | Cheyenne | ||
| Største by | Cheyenne | ||
| Guvernør | Matt Mead | ||
| Offisielle språk | Engelsk | ||
| Storleik | 253 554 km² | ||
| - Areal, land | 251 706 km² | ||
| - Areal, vatn | 1 851 km² (0,7%) | ||
| Folketal (2000) | 493 782 | ||
| Folketettleik | 1,9 /km² | ||
| Sambandsstat sidan | 10. juli 1890 | ||
| Forkorting | WY | ||
Wyoming er ein delstat i det vestlege USA. Han grensar til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah. Wyoming er den 10. største delstaten i USA i utstrekking, men den minst folkesette og den andre minst folketette. I 2007 hadde delstaten 522 830 innbyggjarar. Delstatshovudstaden og den største byen i Wyoming er Cheyenne. Wyoming blei innlemma i USA i 1890.
Innhaldsliste |
Geografi [endre]
Wyoming er eit nært rektangelforma område med grenser langs breiddegraden 41°N og 45°N og langs lengdegradene 104°3'W og 111°3'W. To tredelar av staten er dekt av fjell- og åsområde ved føtene av Rocky Mountains. Resten tilhøyrer eit høgt steppeområde kalla High Plains.
Historie [endre]
Den noverande delstaten Wyoming husa fleire amerikanske urfolksgrupper, mellom anna crow-, arapaho, lakota, shoshone- og utefolk. Innvandringa av nybyggjarar frå midten av 1850-talet skapte konfliktar og førte til fleire slag og trefningar, mellom anna Black Hills-krigen i 1876-77. Det var også konfliktar mellom eigarar av storfeflokkar og småbønder som kulminerte i Johnson County-krigen i 1892. Denne krigen, og lokale forbrytarar som Butch Cassidy og Sundance Kid, bidrog til å skapa mytene om Ville Vesten.
Under kolonitida var Wyoming eit grenseområde delt mellom Spansk Amerika, Britisk Nord-Amerika og det franske Louisianaterritoriet. 25. juli 1868 blei Wyomingterritoriet laga av Kongressen. I 1869 vart Wyoming den fyrste amerikanske staten som gav kvinner allminneleg stemmerett. Dette var delvis eit forsøk på å skaffe seg nok stemmeberettiga til å bli innlemma som eigen stat i USA. Wyoming vart innlemma som eigen stat 10. juli 1890, som den 44. delstaten i USA. Seinare fekk Wyoming også den første kvinnelege delstatsguvernøren i landet, Nellie Tayloe Ross.
Bakgrunnsstoff [endre]
- wyoming.gov, offisiell nettstad
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Wyoming» frå Wikipedia på engelsk, den 6. februar 2013.
| Delstatar i USA | |
|---|---|
| Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Virginia | Washington | Vest-Virginia | Wisconsin | Wyoming | |
| Territorium som ligg direkte under føderaladministrasjon: Amerikansk Samoa | Guam | Nord-Marianane | Puerto Rico | Dei amerikanske Jomfruøyane | Washington, D.C. | |
