Hopp til innhald

'Anata

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
'Anata
عناتا, Anata
kommune
Namneopphav: Anata, førenamn[1]
Land  Dei palestinske territoria
Guvernement Jerusalem guvernement
Koordinatar 31°48′46″N 35°15′43″E / 31.81278°N 35.26194°E / 31.81278; 35.26194
Areal 30,6 km²
Folketal 9 600 (2006)
Folketettleik 314 / km²
Borgarmeister Mohammad Mahmoud al-Rifai
Kart
'Anata
31°48′46″N 35°15′43″E / 31.812777777778°N 35.261944444444°E / 31.812777777778; 35.261944444444
Kart som viser 'Anata.
Kart som viser 'Anata.
Kart som viser 'Anata.
Wikimedia Commons: Anata

'Anata (arabisk skrift عناتا, hebraisk skrift ענאתא) er ein palestinsk by i Jerusalem guvernement, sentralt på Vestbreidda, fire kilometer nordaust for Gamlebyen i Jerusalem. I følgje Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde 'Anata eit folketal på 9 600 i 2006.[2] Sidan 1967 har 'Anata vore okkupert av Israel. Landsbyen er avskoren frå Jerusalem av separasjonsmuren i vest, som vart bygd i 2004 på konfiskert palestinsk land. Han er avskoren frå resten av Vestbreidda av israelske busetjingar i aust.

'Anata er ein landsby på ein eldgammal stad, og fleire gamle bygningsmateriale er brukt om att i husa som står der i dag. Det er òg funne cisterner hogde ut i berget, i lag med grotter og eldgamle jordbruksterrassar.[3] Edward Robinson identifiserte 'Anata som den bibelske Anathoth, fødestaden til Jeremia.[4]

Ruinane av ei bysantinsk kyrkje ligg i byen, så ein trur staden var busett før den muslimske erobringa av Palestina av Rashidun-kalifatet.[5][6] Under den muslimske kringsetjinga av Jerusalem mot krossfararane, slo generalen og sultanen til ajjubidane, Saladin, leir i 'Anata før han gjekk vidare mot Jerusalem.

Osmansk tid

[endre | endre wikiteksten]

Landsbyen vart ein del av Det osmanske riket i 1517 i lag med resten av Palestina, og i 1596 stod 'Anata oppført i osmanske skattelister som ein del av Quds nahiya i Quds liwa. Han hadde eit folketal på 10 muslimske hushaldningar, og betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, oliventre, frukttre, geiter og/eller bikubar.[7]

Landsbyen vart øydelagd av Ibrahim Pasha i 1832 etter eit pro-osmansk arabararopprøret mot det egyptiske styret. Då staden vart vitja av W. M. Thomson i 1850-åra, skildra han staden som ei «lita grend, delvis i ruinar, men han var ein gong mykje større, og verkar å ha hatt murar kring seg. Ein kan framleis sjå bitar av muren.»[8]

Den franske oppdagaren Victor Guérin vitja landsbyen i 1863, og skildra han som ein liten stad, på ein ås, med kring 200 innbyggjarar.[9]

I 1883 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine staden som ein «mellomstor landsby med hus i stein. Han står på ein rygg med fin utsikt mot nord og aust. Det står nokre få oliventre kring landsbyen, og ein brunn i vest og ein annan i søraust.»[10]

Det britiske mandatet

[endre | endre wikiteksten]

I folketeljinga i 1922 hadde 'Anata eit folketal på 285, alle muslimar.[11] Dette auka i 1931 til 438, framleis alle muslimar, i 98 hus.[12]

I 1945 'Anata eit folketal på 540, alle arabarar, med 18 496 mål land, i følgje ei offisiell landmåling.[13] Av dette var 353 mål var plantasjar og irrigert land, 2 645 nytta for korn,[14] medan 35 mål vart utbygd land.[15]

Etter 1948

[endre | endre wikiteksten]

Etter den arabisk-israelske krigen i 1948 kom 'Anata under Jordan sitt styre.

Sidan seksdagarskrigen i 1967 har 'Anata vore under israelsk okkupasjon.

  1. ↑ Palmer, 1881, s. 283
  2. ↑ Projected Mid -Year Population for Jerusalem guvernement by Locality 2004- 2006 Arkivert 2012-02-07 ved Wayback Machine. Palestinsk statistisk sentralbyrå.
  3. ↑ Dauphin, 1998, s. 899
  4. ↑ Robinson and Smith, 1841, vol 2, s. 109
  5. ↑ Sharon, Moshe (1997). Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae, Vol. I, A. BRILL. ISBN 9004108335.
  6. ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 82
  7. ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117
  8. ↑ Thomson, 1859, vol 2, s. 548
  9. ↑ Guérin, 1869, s. 76 ff
  10. ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 7-8
  11. ↑ Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14
  12. ↑ Mills,1932, s. 37
  13. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56
  14. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101
  15. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]