Hopp til innhald

Den afghansk-sovjetiske krigen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den afghansk-sovjetiske krigen
Del av Den afghanske borgarkrigen og Den kalde krigen

Sovjetisk tanks av typen BMD1
Dato 27. august 1979-15. februar 1989
Stad  Afghanistan og  Sovjetunionen
Resultat Sovjetisk attrekking.
Partar
[[Fil:|24px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Den demokratiske republikken Afghanistan

Det sovjetiske flagget Sovjetunionen

Mujahedin

Støtta av:
Det amerikanske flagget USA
Flagget til Pakistan Pakistan
Flagget til Saudi-Arabia Saudi-Arabia
Den kinesiske flagget Folkerepublikken Kina

Kommandantar
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Babrak Karmal

[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Haji Mohammad Chamkani
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Mohammed Najibullah
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Abdul Rashid Dostum
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Shahnawaz Tanai
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Mohammed Rafie
Flagget til Afghanistan Abdul Qadir Dagarwal
Det sovjetiske flagget Leonid Brezjnev
Det sovjetiske flagget Jurij Andropov
Det sovjetiske flagget Konstantin Tsjernenko
Det sovjetiske flagget Mikhail Gorbatsjov
Det sovjetiske flagget Sergei Sokolov
Det sovjetiske flagget Valentin Varennikov
Det sovjetiske flagget Boris Gromov
Det sovjetiske flagget Dmitrij Ustinov
Det sovjetiske flagget Igor Rodionov

Osama Bin Laden

Ahmad Shah Massoud
Mullah Mohammed Omar
Ahmad Shah Massoud
Abdul Haq
Jalaluddin Haqqani
Abdullah Azzam
Ismail Khan
Gulbuddin Hekmatyar

Styrkar
Den afghanske nasjonalarméen:

55 000 soldatar[1]

Den raude arméen:
120 000 soldatar[2][3]

200 000 geriljasoldatar
Tap
Den afghanske nasjonalarméen:

18 000 drepne

Den raude arméen:

  • Bekrefta daude soldatar: 14 453
  • Skadde soldatar: 35 478[4]-53 753
  • Sakna: 311[5]

Sivile afghanarar:
1 000 000 drepne,
2 000 000-3 000 000 skadde,
5 000 000-6 000 000 afghanske flyktningar,
2 000 000 internflyktningar

Sivile sovjetborgarar:
100 drepne

75 000-90 000 drepne

Den afghansk-sovjetiske krigen gjekk føre seg i Afghanistan frå 1979 til 1989, og var ein væpna konflikt mellom regjeringen i Afghanistan med støtte frå Sovjetunionen mot opprørarar kalla mujahedin med delvis støtte frå USA, Pakistan og Saudi-Arabia.

Det afghanske kommunistpartiet Demokratisk Folkeparti (DFP) kom til makta ved eit kupp 27. april 1978. Nur Muhammad Taraki, generalsekretær i DFP, vart statsminister i den nye republikken, sterkt støtta av Sovjetunionen.

Den nye regjeringa forbaud tvangsekteskap, gav kvinnene stemmerett, erstatta religiøse og tradisjonelle lover med sekulære, forbaud stammedomstolar, og vedtok landreform. Menn skulle trimme skjegget, kvinner skulle ikkje gå med burka. DFP inviterte Sovjetunionen til å hjelpe til med å modernisere infrastrukturen og utnytte naturressursane i landet. Sovjetunionen sende folk for å byggje vegar, sjukehus og skolar og for å bore etter vatn til brunnar, dei trena og utstyrte òg den afghanske hæren.

Desse reformene vart møtte med stor motstand, delvis leidd av folk frå det tradisjonelle etablissementet. Grupper vart skipa for å reversere utviklinga, og somme bruka vald og sabotasje mot industri og infrastruktur. Regjeringa reagerte med makt, og arresterte, utviste og avretta mange mujahedin («heilage muslimske krigarar»).

I 1979 var den afghanske hæren ute av stand til å møte den store motstanden, og sovjetiske troppar vart sende inn for å knuse oppstanden og samtidig sette inn ei meir påliteleg regjering i Kabul, der det var store motsetningar i leiinga i kommunistpartiet.

Den 25. desember 1979 gjekk sovjetiske styrkar inn i Kabul. Dette var starten på den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan og den afghansk-sovjetiske krigen, som enda i i 1989 med full tilbaketrekking av dei sovjetiske styrkane, etter Geneve-avtalen mellom den sovjetisk-støtta regjeringa i Afghanistan og den USA-støtta regjeringa i Pakistan.

I over ni år gjennomførte den sovjetiske hæren militære operasjonar mot afghanske mujahedin-opprørarar. CIA, Pakistan og Saudi-Arabia hjelpte til med å finansiere motstanden. Ein viss Osama bin Laden var ein framståande organisator og finansiell støttespelar for mujahedin; hans kontor kanaliserte pengar, våpen og islamistiske krigarar frå heile verda inn i Afghanistan, med hjelp av regjeringane i USA, Pakistan og Saudi-Arabia. I 1988 skipa bin Laden den no så namngjetne organisasjonen al-Qaida.

Sovjetunionen trekte styrkane sine tilbake i februar 1989, men heldt fram med å støtte den afghanske regjeringa, leidd av Mohammed Najibullah. Massive mengder støtte frå CIA og Saudi-Arabia til mujahedin heldt òg fram. Etter Sovjetunionen vart oppløyst, vart Najibullah-regjeringa styrta 18. april 1992, da general Abdul Rashid Dostum gjorde mytteri og allierte seg med Ahmed Shah Massoud, som tok kontroll over Kabul og erklærte Afghanistan som islamsk stat.

Referansar

[endre | endre wikiteksten]
  1. http://www.mepc.org/articles-commentary/commentary/lessons-soviet-withdrawal-afghanistan
  2. Afghanistan: Post-Taliban governance, Security, and US policy
  3. AFGHANISTAN ADMITS CEASE-FIRE'S FAILURE AND CRITCIZES THE U.S., NYTimes.com
  4. "Soviet Lists Afghan War Toll: 13,310 Dead, 25,478 Wounded", New York Times, 26. mai 1988
  5. Soviet- Afghan War - VFW - Veterans of Foreign Wars USA