Hopp til innhald

Molybden

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Niob Molybden Technetium

Basisdata
Namnmolybden
SymbolMo
Atomnummer42
UtsjånadMetallisk grå
Plass i periodesystemet
Gruppe6
Periode5
Blokkd
Kjemisk serieTransisjonsmetall
Atomeigenskapar
Atomvekt95,94 u
Kalkulert atomradius145 pm
Elektronkonfigurasjon[Kr]4d55s1
KrystallstrukturKubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
StofftilstandFast stoff
Smeltepunkt2610 °C, 2883 K
Kokepunkt5560 °C, 5833 K
Molart volum9,38 cm³/mol
Tettleik10280 kg/m³
Hardleik5,5 kg/m³
Fordampningsvarme590,4 kJ/mol
Smeltevarme36 kJ/mol
Damptrykk3,47 Pa
Lydfart(?) m/s
Elektronegativitet
etter Pauling-skalaen
2
Elektrisk leiingsevne18,7 MS/m
Termisk konduktivitet138 W/(m·K)
Ioniseringspotensial691 kJ/mol
1564 kJ/mol
2627 kJ/mol
4480 kJ/mol
5910 kJ/mol
6600 kJ/mol
12240 kJ/mol

Molybden er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Det er eit transisjonsmetall.

Særlege kjenneteikn

[endre | endre wikiteksten]

Molybden har eit av dei høgaste smeltepunkta for reine metall.

Molybden kan, som mange andre metall, brukast i legeringar.

Den radioaktive isotopen 99Mo blir brukt som modernuklid i technetiumgeneratorar, som produserer medisinsk nyttbar technetium-99m (99mTc). Dette blir vidare brukt som tilsats i forskjellige beremolekyl for diagnostiske føremål.

Framstilling

[endre | endre wikiteksten]

Molybden blir utvunne frå malmar som molybdenitt (MoS2), wulfenitt (PbMoO4) og powellitt (CaMoO4), og som biprodukt frå produksjon av kopar. Visse isotopar av molybden finst òg som nedbrytingsprodukt av uran både i uranmalm og i uran som har vore brukt i atomreaktorar.

Carl Wilhelm Scheele isolerte oksidet i 1778

Biologisk rolle

[endre | endre wikiteksten]

Molybden er nødvendig i små mengder for både dyr og plantar.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]