Niob

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
41 ZirkoniumNiobMolybden
V

Nb

Ta
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Niob, Nb, 41
Kjemisk serie Transisjonsmetall
Gruppe, periode, blokk 5, 5, d
Tettleik, hardleik 8570 kg/m3, 6 (ikkje SI)
Utsjånad Metallisk grå
Niob
Atomeigenskapar
Atommasse 92,90638 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 145 (198) pm
Kovalent radius 137 pm
Ioneradius 64 pm (ladning: +5)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon [Kr]
Elektron per energinivå 2, 8, 18, 12, 1
Oksidasjonstrinn (oksid) +3, +5 (svak syre)
Krystallstruktur Kubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 2741 K (2468°C)
Kokepunkt 5017 K (4744°C)
Molart volum 10,83 cm3/mol
Fordampingsvarme 696,6 kJ/mol
Smeltevarme 26,4 kJ/mol
Damptrykk 0,0755 Pa ved 2741 K
Ljodfart 3480 m/s ved 20 °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 1,6 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 265 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 6,93 MS/m
Termisk konduktivitet 53,7 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 670 kJ/mol
1388 kJ/mol
2422 kJ/mol
3700 kJ/mol
4884 kJ/mol
9910 kJ/mol
12100 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
91Nb (kunstig) 680 år ε (?) 91Zr
92Nb (kunstig) 34,7 mill. år ε (?) 92Zr
93Nb 100% (stabil)
93mNb (kunstig) 16,13 år IK 0,031; e 93Nb
94Nb (kunstig) 20 300 år β 0,471 94Mo
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Niob er eit transisjonsmetall med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Charles Hatchett oppdaga grunnstoffet i 1801. Namnet niob vart vedteke av IUPAC i 1950. Grunnstoffet er òg kjend som columbium.

Førekomst[endre | endre wikiteksten]

Niob finst ikkje i fri form i naturen, men i mineral som til dømes niobitt.

Produksjon[endre | endre wikiteksten]

Niob har vore produsert ved Søve gruver.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Metallet vert brukt i rustfritt stål og andre legeringar.

Reaktivitet[endre | endre wikiteksten]

Sambindingar[endre | endre wikiteksten]

Niob har vanlegvis oksidasjonstal 5 i sambindingar. Grunnstoffet dannar mellom anna halogenid og oksida Niob(II)oksid (NbO), Niob(IV)oksid (NbO2) og Niob(V)oksid (Nb2O5).

Niobsambindingar er giftige.

Isotopar[endre | endre wikiteksten]

Namngjeving[endre | endre wikiteksten]

Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]