The Flying Burrito Brothers

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
The Flying Burrito Brothers
The Flying Burrito Brothers.png
OpphavLos Angeles i California
Aktiv1968–1972, 1975–1980, 1985–2001
1977 (som Sierra)
1980–1987 (som The Burrito Brothers)
2002–2009 (som Burrito Deluxe)
2009–2012 (som The Burritos)
2012–no (som The Burrito Brothers)
SjangerCountryrock
Tilknytte artistarInternational Submarine Band, The Byrds, The Desert Rose Band, Swampwater, Firefall, The Eagles, Manassas
PlateselskapA&M, Columbia, Curb
Tidlegare medlemmer

The Flying Burrito Brothers var ei amerikansk countryrockgruppe som blei skipa i 1968 i California av dei to tidlegare The Byrds-medlemmane Gram Parsons og Chris Hillman.[1]

Soge[endre | endre wikiteksten]

Gruppa spelte ei elektrifisert form av country og var svært stilskapende, både musikalisk og visuelt. Med dei to første albuma sine The Gilded Palace of Sin (1969) og Burrito Deluxe (1970) sette dei standarden for det ein seinare kom til å kalla countryrock.

Det nyskapande i musikken til Burritos Brothers var måten dei kombinerte den kjenslevare intensiteten til countrymusikken med krafta og verkemidla til rocken. I tillegg til Gram Parsons sin song var lydbildet til bandet prega av «Sneaky» Pete Kleinow sin steelgitar og Chris Hillman si koring. Dei andre bandmedlemmane på dei to første albuma var Chris Ethridge (på The Gilded Palace of Sin) og Bernie Leadon og Michael Clarke (på Burrito Deluxe).

Gram Parsons og Chris Hillman skreiv dei fleste songane. Blant dei meste kjende songane er «Christine's Tune», «Sin City», «Juanita», «Hot Burrito #1», «Lazy Days» og «Cody, Cody». I tillegg til eigne komposisjonar spelte dei ein del coverversjonar som blant andre The Rolling Stones sin «Wild Horses» (som Parsons fekk løyve av Keith Richards til å spela inn eit år før Stones sjølv gav han ut på albumet Sticky Fingers) og James Carrs sin «At the Dark End of the Street».

Gruppa fekk aldri noko stort kommersielt gjennombrot, men blei lagt merke til av artistar som Bob Dylan og The Rolling Stones. I tillegg til musikken blei The Flying Burrito Brothers kjend for dei fantastiske scenekostyma sine laga av Nudie Cohn, som tidlegare hadde laga kostyme til stjerner som Elvis Presley og Merle Haggard. Parsons sine kostyme var det mest iaugefallande med broderi av marijuanablad og andre narkotiske plantar.

Parsons forlét gruppa etter at dei gav ut Burrito Deluxe, og dette førte til at kreativiteten til gruppa blei skadelidende. Chris Hillman slutta i gruppa nokre år etter Parsons. Kleinow gjekk ut av grupppa for å bli studiomusika, medan Leadon forlét henne for å grunnleggja The Eagles.[2] Al Perkins og Kenny Wertz erstatta dei på ein siste turné hausten 1971. Gruppa gav ut Last of the Red Hot Burritos, eit konsertalbum frå turneen som blei godt motteke, i mai 1972.[3]

Gruppa blei oppløyst i 1972, men gjenoppretta i 1975 med ny besetning. Gruppa har fortsett fram til i dag med ulike namn. The Flying Burrito Brothers har vore ei stor inspirasjonskjelde for mange alternative country-artistar, som Ryan Adams, Uncle Tupelo, Wilco, Steve Earle og Beachwood Sparks.

Medlemmar[endre | endre wikiteksten]

The Flying Burrito Brothers

Gram Parsons-tida

Andre medlemmer

  • Rick Roberts – gitar, vokal (1970–1973)
  • Al Perkins – pedal-steelgitar, gitar (1971)
  • Kenny Wertz – gitar, banjo, vokal (1971–1973)
  • Roger Bush – bass, kontrabass, vokal (1971–1973)
  • Byron Berline – fele (1971–1973)
  • Alan Munde – banjo (1972–1973)
  • Don Beck – pedal-steelgitar, mandolin (1973)
  • Eric Dalton – trommer (1972–1973)
  • Joel Scott Hill – gitar, vokal (1974–1977)
  • Gib Guilbeau – gitar, fele, vokal (1974–1984, 1986–1997)
  • Gene Parsons – trommer, vokal (1974–1976, 1978, 1979)
  • Skip Battin – bass, vokal (1976, 1978–1980, 1984–1986)
  • Thad Maxwell – bass, vokal (1976–1977, 1989)
  • Ed Ponder – trommer (1976, 1978)
  • Mickey McGee – trommer, vokal (1976–1978, 1979–1980)
  • Bobby Cochran – gitar, vokal (1977)
  • Robb Strandlund – gitar, vokal (1978)
  • Greg Harris – gitar, banjo, fele, vokal (1978–1979, 1984–1986, 1994)
  • John Beland – gitar, vokal (1979–1984, 1986–1987, 1989–2000)
  • Jim Goodall – trommer (1984–1989, 1994)
  • David Vaught – bass (1986–1987, 1994)
  • Larry Gadler - bass (1993-1994)
  • Larry Patton – bass, vokal (1989–1990, 1996–2000)
  • Rick Lonow – trommer (1989–1990, 1990–1994)
  • George Grantham – trommer (1990)
  • Gary Kubal – trommer (1990, 1994-2000)
  • Brian Cadd – keyboard, vokal (1991–1996)
  • Wayne Bridge – pedal-steelgitar (1997–2000)

The Burrito Brothers

Noverande

  • Chris James – keyboard, vokal (2010–no)
  • Tony Paoletta – pedal-steelgitar (2013–no)
  • Bob Hatter - gitar, vokal (2017-no)
  • Peter Young – trommer (2015–2016, 2019-no)

Tidlegare

  • Fred James – gitar, vokal (2010–2017)
  • Walter Egan – gitar, vokal (2010–2012)
  • Rusty Russell – bass (2012–2015)
  • Jody Maphis – bass, vokal (2015–2017)
  • Rick Lonow – trommer (2010–2015)
  • John Sturdivant Jr. – trommer (2016–2018)

Burrito Deluxe

  • Carlton Moody – gitar, vokal (2002–2009)
  • Sneaky Pete Kleinow – pedal-steelgitar (2002–2005)
  • Bobby Cochran – gitar, vokal (2002–2004)
  • Willie Watson – gitar, vokal (2002)
  • Tommy Spurlock – bass, vokal (2002)
  • Jeff «Stick» Davis – bass (2002–2006)
  • Rick Lonow – trommer (2002–2005, 2009)
  • Garth Hudson – keyboard (2002–2005)
  • Richard Bell – keyboard (2005–2006)
  • Bryan Ownings – trommer (2005–2007)
  • Supe Granda – bass (2006–2009)
  • Walter Egan – gitar, vokal (2006–2009)





Diskografi[endre | endre wikiteksten]

  • The Gilded Palace of Sin 1969
  • Burrito Deluxe 1970
  • The Flying Burrito Brothers 1971
  • The Last of the Red Hot Burritos 1972
  • Bluegrass Special 1974
  • Flying Again 1975
  • Hot Burrito 1975
  • Live in Amsterdam 1975
  • Pop Chronik 1975
  • Airborne 1976
  • Live from Tokyo 1978
  • Hearts on the Line 1981
  • Sunset Sundown 1982
  • Cabin Fever 1985
  • Live from Amsterdam 1985
  • Live from Europe 1986
  • Southern Tracks 1990
  • Back to Sweethearts of the Rodeo 1990
  • From Another Time 1991
  • Close Encounters to the West Coast 1991
  • Eye of a Hurricane 1994
  • Tribute to Gram Parsons 1995
  • Live at the Cannary 1996
  • California Jukebox 1997
  • Live in Europe 1997
  • Bicentennial Burritos 1999
  • Sons of the Golden West 1999
  • Red Album: Live Studio Party in Hollywood 2002

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «The Flying Burrito Brothers: 1967 - 1969». Ebni.com (1998-05-13). Arkivert frå originalen 2011-01-25. Henta 18. april 2014. 
  2. «American Popular Music: Country - Richard Carlin, with Foreword by Barbara Ching». Books.google.com. ISBN 0-8160-5312-X. Henta 18. april 2014. 
  3. «Robert Christgau: CG: The Flying Burrito Brothers». www.robertchristgau.com. Henta 23 March 2018.