Dendropsophus branneri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Dendropsophus branneri
Dendropsophus branneri
Dendropsophus branneri
Status
Status i verda: LC Livskraftig
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Amfibium Amphibia
Overorden: Salientia
Orden: Halelause padder Anura
Familie: Lauvfroskar Hylidae
Underfamilie: Hylinae
Slekt: Dendropsophus
Art: D. branneri
Vitskapleg namn
Dendropsophus branneri

Dendropsophus branneri er ein liten trefrosk i familien Hylidae som er endemisk for atlanterhavsskogbiomet i Brasil.[1] Han lever hovudsakleg av leddyr[2] og er sjølv byttedyr for ulike virvellause dyr, t.d. gigantiske vasslevande insekt, edderkoppar, og virveldyr, t.d. slangar og fuglar.[3] Sjølv om Verdas naturvernunion for tida klassifiserer han som livskraftig, lid arten av raskt habitattap på grunn av bustadutvikling, landbruk, hogst og rydding for utvida beitemark.[1][4] Hannen av D. branneri er kjent for sine kamplæte, som avvik mykje i frekvens, varigskap og pulsar samanlikna med hoene.[5] Hannar er også kjende for sin vilje til å eskalere fysiske krangel mot andre hannar, som inkluderer spark, dytting og bryting av motstandaren til ikkje-dominerande posisjonar.[5] I motsetning til dei fleste andre froskeartar, kan D. branneri formeire seg i både mellombelse og permanente basseng, noko som gjer at han kan leve i eit breitt spekter av habitat.[6]

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Hoer er ca. 21,5 mm i lengd, og hannar er ca. 18 mm. Snuten deira er kort og avrunda ovanfrå. Huda på strupen og brystet er glatt og hoer og litt roa hos hannar på grunn av dei større stemmesekkene deira. Huda på buken er grovkorna. Ryggfarga deira varierer frå mørk rosa til ei brunaktig farge. Dei har ein lysebrun tverrstang mellom auga og eit svart merke på ryggen som strekkjer seg til korsbeinet.[7]

Begge kjønn viser ein sølvkvit flekk under kvart auge, som skil D. branneri frå ei rekkje nært nærståande og morfologisk like Dendrosophopus-artar.[6] Likevel eksisterer det ein sjeldan polymorfisme der D. branneri-individ viser anten ingen flekker eller ein flekk berre under eitt auge.[8]

Rumpetrollkroppane til D. branneri er fiolinforma; forlengt i ryggsyn ovanfrå og ned, nedtrykt i sidesyn. Kroppshøgda deira er omtrent ~50% av kroppslengda, og kroppslengda er omtrent ~25% av den totale lengda inkludert halen.[9]

Habitat og utbreiing[endre | endre wikiteksten]

D. branneri er endemisk for fjellområde i den brasilianske atlanterhavsskogen, mellom Maranhão og Rio de Janeiro.[6]

Dei finst vanlegvis i regionane mellom Rio Paraiba-dalen og High Muriaé-elva. Habitata deira inkluderer savannar, buskar, grassletter, restinga-skogar og myrer i høge høgder.[1][10][11] Dei har utvida reproduksjonsperiodar og sterke tilpassingsevner, slik at dei kan trivast i ulike økosystem.[12] Tilpassinga deira til varmt, tørt klima har gjort det lettare å utvide utbreiinga. Likevel utgjer den avgrensa storleiken på habitata deira eit trugsmål mot overleving og kan auke bekymringsnivået på IUCN si raudliste.[13]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar
  1. 1,0 1,1 1,2 Santa, Diego José (January 13, 2010). «Anurans in the region of the High Muriaé River, state of Minas Gerais, Brazil». Herpetology Notes 3 (1): 1–10 – via Research Gate. 
  2. Castro, Indira Maria (May 30, 2016). «Diet of Dendropsophus branneri (Cochran, 1948) (Anura: Hylidae) from a cocoa plantation in southern Bahia, Brazil». North-Western Journal of Zoology 12 (1): 159–165 – via Research Gate. 
  3. Menin, Marcelo; Rodrigues, Domingos De Jesus; Azevedo, Clarissa Salette de (1. juni 2005). «Predation on amphibians by spiders (Arachnida, Araneae) in the Neotropical region». Phyllomedusa: Journal of Herpetology 4 (1): 39. ISSN 2316-9079. doi:10.11606/issn.2316-9079.v4i1p39-47. 
  4. Martini, Adriana Maria Zanforlin; Fiaschi, Pedro; Amorim, André M.; Paixão, José Lima da (May 31, 2007). «A hot-point within a hot-spot: a high diversity site in Brazil's Atlantic Forest». Biodiversity and Conservation (på engelsk) 16 (11): 3111–3128. ISSN 0960-3115. doi:10.1007/s10531-007-9166-6. 
  5. 5,0 5,1 Aguiar, Pedro Lopes; Souza, Raphael Felipe; De Oliveira, Eduardo Borges; Nali, Renato Christensen (7. mars 2022). «Male aggressiveness in the tree frog Dendropsophus branneri (Anura, Hylidae): Physical combat, fighting call, and escalated behavior». Caldasia 44 (1): 203–207. ISSN 2357-3759. doi:10.15446/caldasia.v44n1.88112. 
  6. 6,0 6,1 6,2 Baracho, E.B. (January 25, 2014). «Dendropsophus branneri (Cochran, 1948) (Anura: Hylidae) as prey to invertebrates in northeastern Brazil». Herpetology Notes 7 (1) – via Research Gate. 
  7. Cochran, Doris (September 15, 1948). «A new species of tree frog from Pernambuco, Brazil». Journal of the Washington Academy of Sciences 38 (9): 316–317 – via Biodiversity Heritage Library. 
  8. Zina, J; Silva, Gr; Loebmann, D; Orrico, Vgd (August 1, 2014). «The recognition of Dendropsophus minusculus (Rivero, 1971) (Hylidae, Dendropsophini) as a highly polymorphic, multi-domain distributed species». Brazilian Journal of Biology 74 (3 suppl 1): S146–S153. ISSN 1519-6984. PMID 25627378. doi:10.1590/1519-6984.22912. 
  9. De Abreu, Rafael Oliveira; Juncá, Flora Acuña; Souza, Isana Carla Amorim; Napoli, Marcelo Felgueiras (9. april 2015). «The tadpole of Dendropsophus branneri (Cochran, 1948) (Amphibia, Anura, Hylidae)». Zootaxa 3946 (2): 296–300. ISSN 1175-5334. PMID 25947693. doi:10.11646/zootaxa.3946.2.11. 
  10. Gonçalves da Cruz, Carlos Alberto; Potsch de Carvalho-e-Silva, Sergio; Andrade, Gilda (2004). «Dendropsophus branneri». IUCN Red List of Threatened Species 2004: e.T55420A11306454. doi:10.2305/IUCN.UK.2004.RLTS.T55420A11306454.en. Henta 3. september 2023. 
  11. De Oliveira-Santos, José Ricardo; De Araújo, Alan Pedro; De Moraes, Maísa Maria; De Santana, Adsson Rodrigues; Rocha, Eric Bernardino Gadelha; Dias, Emerson Gonçalves; Leandro-Silva, Victor; Da Silva Oliveira, Alan Jefferson; De Moura, Geraldo Jorge Barbosa; Gambale, Priscila Guedes (9. oktober 2020). «Intra- and interindividual variation in the advertisement call of Dendropsophus branneri (Cochran, 1948) (Anura: Hylidae)». Zootaxa 4860 (1): 146–150. PMID 33056178. doi:10.11646/zootaxa.4860.1.9. 
  12. Aichinger, Manfred (January 1992). «Fedundity and breeding sites of an anuran community in a seasonal tropical environment». Studies on Neotropical Fauna and Environment 27 (1): 9–18. ISSN 0165-0521. doi:10.1080/01650529209360863. 
  13. Lourenço-de-Moraes, Ricardo; Campos, Felipe S.; Ferreira, Rodrigo B.; Solé, Mirco; Beard, Karen H.; Bastos, Rogério P. (1. april 2019). «Back to the future: conserving functional and phylogenetic diversity in amphibian-climate refuges». Biodiversity and Conservation (på engelsk) 28 (5): 1049–1073. ISSN 1572-9710. doi:10.1007/s10531-019-01706-x. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]