John Cale

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
John Cale
John-cale.jpg
Fødd9. mars 1942
FødestadGarnant
FødenamnJohn Davies Cale
OpphavStorbritannia
Sjangereksperimentell rock, alternativ rock, kunstrock, Poprock, folkrock, drone music, Proto-punk, avant-garde-musikk, spoken word, klassisk musikk, rock, Filmmusikk
Instrumentbratsj, piano, tangentinstrument, bassgitar, gitar, orgel, synthesizer, electric viola, elektrisk gitar, akustisk gitar, Celesta, Hammondorgel, harmonium, church organ, Trommemaskin, Perkusjon, cembalo, xylofon, marimba, triangel, klokkespel, cabasa, elektrisk piano, sampler, jingle bell, Sarinda, baritone guitar, clavinet, Mellotron, Tangentfjøl
Stemmetypebaryton
PlateselskapColumbia Records, Reprise Records, Island Records, Illegal Records, SPY Records, A&M Records, ZE Records, Beggars Banquet Records, Hannibal Records, EMI Records, Double Six Records, I.R.S. Records, All Saints Records
Verka somsinger-songwriter, musikkprodusent, skodespelar, songtekstforfattar, sjølvbiograf, modell, filmskodespelar, fjernsynsskodespelar, arrangør, experimental musician, pianist, filmmusikkomponist
MorMargaret Davies
FarWilliam Arthur George Cale
Gift medBetsey Johnson, Cynthia Wells, Risé Cale
Sambuar medClaudia Gould, Jane Friedman, Nita Scott
BornEden Cale
Prisaroffiser av Den britiske imperieordenen, honoris cause, honoris cause, Człowiek ze Złotym Uchem, Rock and Roll Hall of Fame

John Cale (fødd 9. mars 1942) er ein walisisk musikar som saman med Lou Reed var ein av hovudpersonane i den stilskapande rockegruppa Velvet Underground. Cale, som har klassisk skolering, var kanskje ein av dei viktigaste bidragsytarane til Velvet Undergrounds tidlege eksperimentelle lydbilete. Cale slutta i bandet etter albumet White Light/White Heat, og har sidan gjeven ut ei rekkje soloalbum og samarbeidsprosjekt både innan rock og klassisk musikk.

I 2003 gav han ut sitt første soloalbum på 7 år, HoboSapiens, som hadde sterke innslag av moderne elektronisk musikk. To år seinare, i 2005 gav han ut oppfølgjaren blackAcetate som musikalsk sett heldt fram i noko av det same sporet som forgjengaren.

Diskografi[endre | endre wikiteksten]

  • Vintage Violence (1970)
  • Church of Anthrax (med Terry Riley; 1971)
  • The Academy in Peril (1972)
  • Paris 1919 (1973)
  • Fear (1974)
  • Slow Dazzle (1975)
  • Helen of Troy (1975)
  • Honi Soit (1981)
  • Music for a New Society (1982)
  • Caribbean Sunset (1984)
  • Artificial Intelligence (1985)
  • Words for the Dying (1989)
  • Songs for Drella (med Lou Reed; 1990)
  • Wrong Way Up (med Brian Eno; 1990)
  • Last Day on Earth (med Bob Neuwirth; 1994)
  • Walking on Locusts (1996)
  • HoboSapiens (2003)
  • blackAcetate (2005)
  • Shifty Adventures in Nookie Wood (2012)
  • M:FANS (2016)