Grunnstoffet titan
- For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Titan (fleirtydingsside).
![]() | |||
| | |||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Namn | titan | ||
| Symbol | Ti | ||
| Atomnummer | 22 | ||
| Utsjånad | Sølvkvitt | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 4 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | d | ||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||
| Atomeigenskapar | |||
| Atomvekt | 47,87 u | ||
| Kalkulert atomradius | 140 (176) pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] | ||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||
| Fysiske eigenskapar | |||
| Stofftilstand | Fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 1662 °C, 1935 K | ||
| Kokepunkt | 3287 °C, 3560 K | ||
| Molart volum | 10,64 cm³/mol | ||
| Tettleik | 4507 kg/m³ | ||
| Hardleik | 6 kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 425,2 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 16,11 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 0,49 Pa | ||
| Lydfart | 4140 m/s | ||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,54 | ||
| Elektrisk leiingsevne | 2,34 MS/m | ||
| Termisk konduktivitet | 21,9 W/(m·K) | ||
| Ioniseringspotensial | 658,8 kJ/mol | ||
Titan er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22. Det er eit transisjonsmetall og er plassert i gruppe 4 i periodesystemet. Stoffet vart oppdaga av ulike forskarar på 1790-talet. Namnet kjem frå titanane, som var ei gudeslekt av himmelens og jordas born i gresk mytologi, og jordas første søner i romersk mytologi.
Bruk av titan
[endre | endre wikiteksten]
Titan har høg styrke i forhold til vekta, og blir brukt åleine eller i legeringar som materiale til romrakettar, jetfly, ubåtar, verktøy samt tennis- og squash-racketar. Vanlege titanlegeringar inneheld jern og aluminium. Det kjemiske stoffet titandioksid har ein stabil, kvit farge og er mykje brukt i måling.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Titan vart oppdaga i england av William Gregor i 1791. Han oppdaga grunnstoffet i mineralet ilmenitt. Omtrent samstundes laga Franz Joeseph Muller ein liknande substans utan at han greidde å identifisera stoffet. Fleire år seinare vart grunnstoffet igjen oppdaga uavhengig av dette. Denne gong av Martin Heinrich Klaproth som gav det namnet titan.
Reint metall har vore vanskeleg å utvinna, og vart først danna i 1910. Først i 1946 vart det brukt utanfor laboratorium, etter at William Justin Kroll viste at kommersiell produksjon kan skje ved reduksjon av titantetraklorid med magnesium etter Krollprosessen.
Førekomst og produksjon
[endre | endre wikiteksten]Titan førekjem blant anna i mineralet ilmenitt, som er råstoff for titanproduksjon i Noreg. Dei viktigaste norske titanprodusentane er Titania A/S, Tinfos, og Kronos Titan A/S.
Kjemi
[endre | endre wikiteksten]Titan har vanlegvis oksidasjonstal 4 i sambindingar, men kan òg ha oksidasjonstal 3.
Titanmetall er dekt av eit oksidlag som vernar det. Metallet kan brenna i luft. Da vert titandioksid og titannitrid danna.
Ti + O2 → TiO2 2Ti + N2 → TiN
Titan reagerer vanlegvis ikkje med basar.
Sjå også
[endre | endre wikiteksten]Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- WebElements.com - titan
