Hopp til innhald

Ar'arat an-Naqab

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ar'arat an-Naqab
עַרְעָרָה בַּנֶּגֶב, Ar'ara BaNegev
lokal kommune
Land  Israel
Distrikt Det sørlege distriktet
Koordinatar 31°09′35″N 35°01′25″E / 31.15972°N 35.02361°E / 31.15972; 35.02361
Areal 14,052 km²
Folketal 13 623  (2011)[1]
Folketettleik 969 / km²
Grunnlagd 1982
Borgarmeister David Bonfeld
Kart
Ar'arat an-Naqab
31°09′35″N 35°01′25″E / 31.159722222222°N 35.023611111111°E / 31.159722222222; 35.023611111111
Kart som viser Ar'arat an-Naqab.
Kart som viser Ar'arat an-Naqab.
Kart som viser Ar'arat an-Naqab.
Wikimedia Commons: Ar'arat an-Naqab

Ar'arat an-Naqab eller Ar'ara BaNegev (hebraisk skrift עַרְעָרָה בַּנֶּגֶב, arabisk عرعرة), tidlegare kalla Aroer,[2] is a beduin town (lokal kommune) i Det sørlege distriktet i Israel. Namnet står for «einebærbusken[3] i Negev». Han ligg ikkje langt frå den arkeologiske staden Aroer.

Ar'arat an-Naqab vart grunnlagd i 1982 som ein del av eit statleg prosjekt om å få beduinar til å busetje seg i permanente hus. Han er ein av sju beduinske busetnader i Negevørkenen med godkjende planar og utvikla infrastruktur, i tillegg til Hura, Lakiya, Shaqib al-Salam (Segev Shalom), Kuseife (Kseife), Tel as-Sabi (Tel-Sheva) og byen Rahat, som er den største av dei.[4]

I følgje Israelsk statistisk sentralbyrå (CBS) var folketalet Ar'arat an-Naqab på 13 623 i 2011.[1]

Før opprettinga av Israel, var Negev-beduinar eit delvis nomadisk samfunn som hadde vore gjennom ein prosess for å bli bufaste sidan osmansk styre i regionen. Dei fleste forskarane er samde i at beduinane kom til Negev kring 1800, men det er spor etter dei tidlegare òg.[5]

Under Det britiske mandatet gav ikkje styresmaktene eit lovverk til å avgjere og bevare kven som eigde landområda. For å få orden på dette vart landpolitikken til Israel i stor grad tilpassa dei osmanske landreguleringane frå 1858 som det føregåande lovverket. Dermed nasjonaliserte Israel det meste av Negev ved hjelp av statlege landreguleringar frå 1969.[5]

Israel heldt fram linja for å få fast bustad for Negev-beduinane, som dei osmanske styresmaktene tvinga på dei, og det omfatta først regulering og flytting. I 1950-åra flytta Israel to tredjedelar av Negev-beduinane til eit område som var under krigsrett.[5]

Det neste steget var å opprette sju kommunar spesielt for beduinane med betre levevilkår, skikkeleg infrastruktur og og gode offentelge tenester innan helse og utdanning. Men ikkje alle beduinane gjekk med på å flytte frå telta sine til leilegheitene og husa som staten hadde laga for dei. Kring 60% av beduinane i Israel bur i planlagde landsbyar som Ar'arat an-Naqab, medan resten bur i ulovlege heimar spredd over heile Nord-Negev.[6]

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
  • Lands of the Negev, a short film presented by Israel Land Administration describing the challenges faced in providing land management and infrastructure to the beduinar i Israel's southern Negev region