Kuseife

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kuseife
כְּסֵיפָה, كسيفة
lokal kommune
Land  Israel
Distrikt Det sørlege distriktet
Koordinatar 31°14′43″N 35°05′34″E / 31.24528°N 35.09278°E / 31.24528; 35.09278
Areal 13,692 km²
Folketal 17 400  (2010)[1]
Folketettleik 1 271 / km²
Grunnlagd 1982
Borgarmeister Salem Abu Ravieh[2]
Kart
Kuseife
31°14′43″N 35°05′34″E / 31.245277777778°N 35.092777777778°E / 31.245277777778; 35.092777777778
Wikimedia Commons: Kseifa

Kuseife (hebraisk skrift כְּסֵיפָה, Kseifa; arabisk كسيفة) er ein beduinby (lokal kommune) i Det sørlege distriktet i Israel. Kuseife vart grunnlagd i 1982 so ein del av eit statleg prosjekt for å få permanente bustader til beduinane. I 1996 fekk staden status som lokal kommune.

Han er ein av sju beduinkommunar i Negevørkenen med godkjende planar og utvikla infrastruktur. Dei seks andre er Hura, Lakiya, Ar'arat an-Naqab (Ar'ara BaNegev), Shaqib al-Salam (Segev Shalom), Tel as-Sabi (Tel-Sheva) og byen Rahat, den største av dei.[3]

Medlemmar av fleire beduinfamiliar bur i Kuseife: Abu Ajaj, Elamor, el-Zabarka, el-Nasasra, den største av dei Abu-Rabia. Andre familiar er Azbarga, El-Dada, Abu Juda og Abu Anam.

I følgje Israelsk statistisk sentralbyrå (CBS) var folketalet i Kuseife 17 400 i desember 2010[1].

Historie[endre | endre wikiteksten]

Før opprettinga av Israel, var Negev-beduinar eit delvis nomadisk samfunn som hadde vore gjennom ein prosess for å bli bufaste sidan osmansk styre i regionen. Dei fleste forskarane er samde i at beduinane kom til Negev kring 1800, men det er spor etter dei tidlegare òg.[4]

Under Det britiske mandatet gav ikkje styresmaktene eit lovverk til å avgjere og bevare kven som eigde landområda. For å få orden på dette vart landpolitikken til Israel i stor grad tilpassa dei osmanske landreguleringane frå 1858 som det føregåande lovverket. Dermed nasjonaliserte Israel det meste av Negev ved hjelp av statlege landreguleringar frå 1969.[4]

Israel heldt fram linja for å få fast bustad for Negev-beduinane, som dei osmanske styresmaktene tvinga på dei, og det omfatta først regulering og flytting. I 1950-åra flytta Israel to tredjedelar av Negev-beduinane til eit område som var under krigsrett.[4]

Det neste steget var å opprette sju kommunar spesielt for beduinane med betre levevilkår, skikkeleg infrastruktur og og gode offentelge tenester innan helse og utdanning. Men ikkje alle beduinane gjekk med på å flytte frå telta sine til leilegheitene og husa som staten hadde laga for dei. Kring 60% av beduinane i Israel bur i planlagde landsbyar som Ar'arat an-Naqab, medan resten bur i ulovlege heimar spredd over heile Nord-Negev.[5]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

  • Lands of the Negev, a short film presented by Israel Land Administration describing the challenges faced in providing land management and infrastructure to the beduinar i Israel's southern Negev region