Etoloakarnanía
Periferieininga Etoloakarnanía Περιφερειακή ενότητα Αιτωλοακαρνανίας | |
---|---|
![]() | |
Periferi | Vest-Hellas |
Hovudstad | Mesolóngi |
Folketal | 210 802 (2011[1]) Rangering 8. |
Areal | 5 461 km² Rangering 1. |
Folketettleik | 39/km² |
Kommunar | 7 |
Postnummer | 30x xx |
Retningsnummer | 263x0, 264x0 |
Bilnummer | AI, ME |
Heimeside | www.aitoloakarnania.gr |
Periferieininga Etoloakarnanía (gresk Περιφερειακή ενότητα Αιτωλοακαρνανία, Periferiakí enótita Etoloakarnanías) er ei periferieining i Hellas i periferien Vest-Hellas.[2] Hovudstaden i periferieininga er Mesolóngi av historiske årsaker, men den største byen og det økonomiske senteret er Agrínio. Tilgrensande periferieiningar er Árta i nord, Evrytanía i nordaust, Fokída i søraust og Fthiótida i aust. Området er i dag òg forbunde til Préveza med tunnel under munningen av Amvrakiabukta (Ártabukta) og til Akhaía og Peloponneshalvøya via Río-Andírio-brua.
Geografi[endre | endre wikiteksten]
Den lengste elva er Akhelóos, som renn gjennom ein frodig dal. Den nest lengste elva er Évinos. Andre elvar er Ermítsa, Ínakhos og Mórnos. Av fjell finn ein Panetolikó i nordaust, Akarnanikó og Váltos i nordaust, Makrynóros heilt i nord, Nafpaktíafjella i søraust, Arákynthos og Krávara i sør og Lidoríki.
Av innsjøar finn ein Lysimakhíasjøen, Ozeróssjøen og Trikhonídasjøen. Reservoaret Kremastá har vore den største kunstige innsjøen i Hellas sidan 1970.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Området vart ein del av Hellas under den greske sjølvstendekrigen i 1821. I hundreåra før dette var det okkupert av Det osmanske riket. I starten inkluderte prefekturet òg Evrytanía, før det vart skild ut til eit eige prefektur.
Administrativ inndeling[endre | endre wikiteksten]
Tidlegare var Etoloakarnanía eit prefektur. Frå 2011 er periferieininga delt inn i sju kommunar.[2]
Periferieining | Kommune | Tidlegare kommune |
Postnummer |
---|---|---|---|
Etoloakarnanía | Áktio-Vónitsa | Anaktório | |
Medeónas | |||
Páleros | |||
Amfilokhía | Amfilokhía | ||
Ínakhos | |||
Menídi | |||
Xirómero | Astakós | ||
Alyzía | |||
Fytíes | |||
Mesolóngi | Mesolóngi | 301 00 | |
Etolikó | |||
Iniádes | |||
Agrínio | Agrínio | 302 00 | |
Angelókastro | |||
Arákynthos | |||
Thestiís | |||
Makrynía | |||
Neápoli | |||
Panetolikó | |||
Parakambýlia | |||
Paravóla | |||
Strátos | |||
Thérmo | Thérmo | ||
Navpaktía | Návpaktos | ||
Andírio | |||
Apodotía | |||
Plátanos | |||
Pylíni | |||
Khálkia |
Byar og tettstader[endre | endre wikiteksten]
Dei største byane og tettstadene i periferieininga er:
Tettstad | Kommune | Folketal 2011[1] |
---|---|---|
Agrínio | Agrínio | 46 899 |
Návpaktos | Navpaktía | 13 415 |
Mesolóngi | Mesolóngi | 12 785 |
Ájos Konstandínos | Agrínio | 6 534 |
Vónitsa | Áktio-Vónitsa | 4 703 |
Etolikó | Mesolóngi | 4 012 |
Amfilokhía | Amfilokhía | 3 827 |
Panetólio | Agrínio | 2 935 |
Katokhí | Mesolóngi | 2 829 |
Neokhóri | Mesolóngi | 2 827 |
Kenoúrjo | Agrínio | 2 790 |
Astakós | Xirómero | 2 696 |
Páleros | Áktio-Vónitsa | 2 664 |
Lepenoú | Agrínio | 2 090 |
Thérmo | Thérmo | 1 718 |
Katoúna | Áktio-Vónitsa | 1 677 |
Dokími | Agrínio | 1 664 |
Evinokhóri | Mesolóngi | 1 651 |
Triandéika | Agrínio | 1 484 |
Neápoli | Agrínio | 1 442 |
Megáli Khóra | Agrínio | 1 408 |
Matarága | Agrínio | 1 344 |
Monastiráki | Áktio-Vónitsa | 1 311 |
Angelókastro | Agrínio | 1 220 |
Fytíes | Xirómero | 1 210 |
Lyjás | Navpaktía | 1 161 |
Paravóla | Agrínio | 1 118 |
Pappadátes | Agrínio | 1 077 |
Kríkellos | Amfilokhía | 1 077 |
Kandíla | Xirómero | 1 048 |
Gavaloú | Agrínio | 1 018 |
Andírio | Navpaktía | 1 018 |
Strátos | Agrínio | 979 |
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ 1,0 1,1 Folketeljing 2011, revidert
- ↑ 2,0 2,1 Kallikratis-reforma (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 2010-11-22, henta 22. november 2010
Kjelde[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Aetolia-Acarnania frå Engelsk Wikipedia .